Det Norske Akademi for Språk og Litteratur ble grunnlagt i 1953, i en periode da myndighetene forsøkte å presse bokmål og nynorsk sammen til et felles «samnorsk» ved hjelp av drastiske rettskrivningsendringer.
Et presidium på fem medlemmer leder Det Norske Akademi. Øverst fra venstre: Bodil Aurstad (preses), Carina Nilstun (visepreses), Helene Uri. Nederst fra venstre: Øystein Eek og Bjørgulv Vinje Borgundvaag.
Akademiet ble opprettet for å verne om det språk som den gang var – og fremdeles er – i levende bruk i litteratur, presse og i normert, landsgyldig tale: det norske riksmål. Etter de siste rettskrivningsreformer i 2005 er dette omtrent identisk med offisielt bokmål i den moderate variant.
Akademiet har siden den gang normert riksmålet gjennom ordbøker og ordlister, og stått bak en lang rekke utgivelser: Thorleif Dahls Kulturbibliotek, forskjellige typer ordbøker og bøker om språkspørsmål, seriene Norske essayister og Norske klassikere forteller.
Akademiets viktigste publikasjon er utvilsomt Det Norske Akademis ordbok, NAOB, et ordbokverk på internett, publisert i desember 2017 og lansert måneden etter. Prøv gjerne tjenesten på naob.no. Den er gratis, fordi drift, vedlikehold og utvikling blir finansiert av staten ved Kulturdepartementet og en rekke private stiftelser og organisasjoner.
Mer om NAOB kan du lese mot slutten av denne artikkelen.
Som tilsvarende europeiske institusjoner er Akademiet en frittstående, selvsupplerende institusjon. Medlemmene er kvalifiserte kjennere og brukere av riksmål, og representerer forskjellige områder av kultur- og samfunnsliv.
Arnulf Øverland var Det Norske Akademis første preses. (Foto: Oslo Museum/Leif Ørnelund)
Akademiet har for tiden 52 medlemmer med bakgrunn i bl.a. forfattervirksomhet, forskjellige vitenskapsgrener, forlagsdrift, presse, scenekunst og skolevesen.
Det holdes minst seks møter i året, hvorav ett offentlig møte med utdeling av Thorleif Dahl pris.
Thorleif Dahl (1891-1967) var cand. philol., historiker, direktør for filmreklamefirmaet Sverdrup Dahl A/S, medlem av Det Norsk Akademi og en stor mesen. Han grunnla et fond som gjennom årene har støttet en lang rekke utgivelser av verdifull litteratur som ellers antagelig ikke ville ha kommet ut på norsk.
Viktigst er Thorleif Dahls Kulturbibliotek, som gjennom årene har utgitt henimot 150 bind med klassiske verker fra verdenslitteraturen i norsk oversettelse og med fyldige innledninger, i kommisjon hos Aschehoug Forlag. Akademiet utnevner halvdelen av TDKs styre, familien Dahl den andre halvdelen.
NAOB – Det Norske Akademis ordbok er en fritt tilgjengelig, løpende oppdatert digital ordbok, publisert på oppdrag fra Kulturdepartementet og støttet av en rekke av landets ledende allmennyttige stiftelser og fond. I NAOB har norsk bokmål og riksmål fått sitt nasjonale ordbokverk i storformat, på linje med Oxford English Dictionary for engelsk, Svenska Akademiens ordbok for svensk, Ordbog over det danske Sprog / Den Danske Ordbog for dansk, og Norsk Ordbok for nynorsk og norske dialekter.
NAOB er en modernisert videreføring og utvidelse av standardverket Norsk Riksmålsordbok, og dokumenterer det skriftspråk som – med ulike betegnelser og med ulik rettskrivning gjennom tidene – har båret hovedtyngden av vår litteratur og skriftspråklige tradisjon fra Camilla Collett til Liv Køltzow, fra Henrik Wergeland til Jan Erik Vold.
Med enkle tastetrykk – naob.no– har alle gratis tilgang til 225 000 oppslagsord med artikler som gir oversiktlige opplysninger om ordenes stavemåte, ordklasse, betydning, og om idiomer og uttrykk de inngår i, samt etymologi. Dertil måter ordene har vært brukt på i vår litteratur og andre slags tekster. Her er brukt ca 6500 kilder som forsyner ordboken med rundt 420 000 sitater fra litteratur og andre skriftlige kilder, eksempler på hvordan ordene brukes og har vært brukt.
NAOB ble lansert 24. januar 2018 under nærvær av kulturminister Trine Skei Grande. (Foto: Stig Michaelsen)
Hele verket er på 70 millioner tegn – bokstaver med mellomrom – og hadde det vært utgitt i bokform, ville det fylt 12 store bind. Slik den nå er, på internett, er den ikke statisk, men dynamisk, og justeres og utvikles stadig, underveis.
Og ordboken blir brukt: i gjennomsnitt 30 000 unike brukere og 70 000 – 80 000 søk per dag!
Veien har vært lang: 20 år lang. Trafikken av medarbeidere på den veien har variert etter hvilke ressurser vi har hatt til enhver tid. Her har til sammen 50 dyktige medarbeidere hatt sitt virke under ledelse av hovedredaktør Tor Guttu, som ble avløst av Hanne Lauvstad i 2021. Og glem ikke at før de siste 20 årene med et digitalt prosjekt, lå 80 år med utviklingen og utgivelsen av forgjengeren og plattformen verket har bygget på: Norsk Riksmålsordbok.
(Foto øverst: Stig Michaelsen (Nilstun og Eek), Kagge forlag (Uri), C.F. Wesenberg (Borgundvaag).