En ny utgivelse i Thorleif Dahls Kulturbibliotek er ikke lett å få øye på i vrimlen av romaner, dokumentar-, krim- og kokebøker som fanger publikums blikk og oppmerksomhet i dag. Kulturbiblioteket er en stillferdig, men viktig bokserie, som gjennom mange år har tilbudt publikum noe annet enn litterære døgnfluer: norske oversettelser av klassiske tekster som har overlevd århundrer og trolig vil leve videre lenge etter at det som hauses opp idag er glemt. Serien er finansiert av et fond som Thorleif Dahl grunnla og som er knyttet til Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. Serien begynte med den greske historikeren Herodot, den latinske kirkefaderen Augustin og den norske middelalderkongen Sverre. Siden er det kommet hele 142 verker fra antikken, middelalderen og nyere tid
Thorleif Dahls fond for klassisk litteratur ble opprettet i 1956 av Thorleif Dahl, historiker og innehaver av reklamebyrået Sverdrup Dahl A/S. i 1956. Gjennom årene har fondet støttet en lang rekke bokutgivelser. Det Norske Akademi utpeker halve styret i fondet. Familien Dahl utpeker den andre halvdelen. Fondets viktigste satsning er serien Thorleif Dahls Kultubibliotek, som utgis i kommisjon hos Aschehoug forlag. Fra 1960 til idag er det utkommet 142 bind, hovedsakelig med klassiske verker fra verdenslitteraturen, inklusive norrøn litteratur, i norsk oversettelse og med fyldige innledninger (se kronologisk liste nedenfor).
Thorleif Dahl (1891-1967) var av utdannelse filolog, med historie hovedfag. Han var hovedredaktør for Aschehougs store verdenshistorie 1953-58 og Vårt folk historie 1961-64, og ble medlem av Det Norske Akademi i 1961. Da hans bror døde, måtte han overta ledelsen av familiebedriften Sverdrup Dahl A/S, som i mange år hadde monopol på kinoreklame i Norge. Thorleif Dahl ble en dyktig forretningsmann og en stor mesen som støttet en rekke kulturformål. Som Carl Fredrik Engelstad skriver om ham: «Det var sansen for og gleden over den europeiske kultur og dens historie som ga ham visjonen av hva et slikt kulturbibiotek ville kunne bety, som et slags sentripetalpunkt i arbeidet for en fornyelse og fordypelse av bevisstheten om våre åndelige røtter, og dermed vår sinnsmessige tilhørighet, i en situasjon hvor følelsen av en slik tilhørighet syntes i ferd med å smuldre opp.»
Thorleif Dahl var selv styreleder frem til sin død. Hans sønn, høyesterettsadvokat Jan Dahl overtok da som sekretær og forretningsfører for fondet, som fra en begynnelse på kr 200 000 da hadde nådd en kapital på kr. 2 000 000. Som styreleder overtok akademimedlem Leiv Amundsen, som satt fra 1968 til 1978. Etter ham fulgte akademimedlem Asbjørn Aarnes, som hadde vervet fra 1979 til 2000. Deretter overtok akademimedlem Egil Kraggerud i perioden 2001-2006, og akademimedlem John Ole Askedal fra 2006 til 2011, da Thorleif Dahls barnebarn, Kitty Dahl overtok. Oppnevnt av familien Dahl til styret er, foruten Kitty Dahl, Eirik Welo med vararepresentant Morten Zondag. Oppnevnt av Akademiet er Christian Janss og Trond Vernegg, med vararepresentant Karin Gundersen.
1960:
Herodots historie I-II
1961:
Augustin: Bekjennelser (Bok I-X)
Sverres saga. En tale mot biskopene
1962:
Xenofon: Hellensk historie
1963:
Sallust: Catilina. Jugurtha
1964:
Gaius Julius Cæsar: Gallerkrigen
Sturla Tordarson: Håkon Håkonssons saga
1966:
Xenofon: Hellensk historie
1967:
Xenofon: Anabasis
Xenofon: Erindringer om Sokrates
Plutarchos: Livssskildringer I-II
Tristan og Isolde
1968:
Plutarchos: Livssskildringer III
Tacitus: Germania
J.W.Fuchs: Illustrert klassisk realleksikon
1969:
Theodricus munk: Historien om de gamle norske kongene
Norges historie. Historien om de gamle norskekongene. Danenes ferd i Jerusalem
1970:
Orknøyingenes saga
1971:
Cicero: Taler
Cicero: Om pliktene. Om alderdommen
Petronius Arbiter: Trimalchios middag
Plotin: Tekster
1973:
Cicero: Brev
1974:
Sveton: Romerske keisere
1978:
Lucrets: Om tingenes natur
1979:
Michel de Montaigne: Essais
Beda: Anglernes kirkes historie
1980:
Broder Benedeit: Sankt Brendans havseilas
René Descartes: Meditasjoner over filosofiens grunnlag
1981:
Platon: Erkjenn deg selv
Platon: Faidros. Ion
Boethius: Filosofiens trøst
Erasmus Roterodamus: Dårskapens lovtale
1982:
Marie de France: Fortellinger
Thomas More: Utopia
Debatten om Descartes. Innvendinger og svar
1983:
Chrétien de Troyes: Erec og Enide
Erasmus Roterodamus: Fortrolige samtaler
Johann Wolfgang vom Goethe: Faust II
1984:
Platon: Parmenides
Tundals visjon
Etienne de la Boétie: Om den frivillige trelldom
Jean-Jacques Rousseau: Om ulikheten mellom menneskene
1985:
Sagaen om Cú Chulainns sykeleie og Emers skinnsyke
Rolandsangen
Gisle Surssons saga
1986:
Njåls saga
Heinrich von Kleist: Prins Fredrik av Homburg
Georg Wilhelm Friedrich Hegel: Innledning tl estetikken
Klosterliv i vesten: Augustins regel. Benedikts regel
Vers fra vest. Gammelengelske dikt i utvalg
Perraults eventyr
1987:
Guillaume de Lorris: Roseromanen
Blaise Pascal: Provinsialbrevene
Joost van den Vondel: Lucifer. En tragedie
Vers fra vest. Gammelengelske dikt i utvalg
1988:
Tacitus: Årbøkene
Sir Gawain og den grønne ridder
Schopenhauer om musikken
Alexis de Tocqueville: Det gamle regime og revolusjonen
1989:
Taoismens klassikere
Paul Claudel: Byttehandelen
1990:
Cicero: Om staten
William Langland: Peter Plogmann
Voltaire: Filosofiske brev
Johann Wolfgang von Goethe: Faust I
Henri Bergson: Tiden og den frie vilje
1991:
Egerias reise til Det hellige land
Chrétien de Troyes: Gralsfortellingen. Romanen om Perceval
1992:
Elishe Vardapet: Vardan og armenernes krig
Lazarillo de Tormes – hans liv og levnet i medgang og motgang
Johann Gottried Herder: Om sprogets opprinnelse
1993:
Adam av Bremen: Beretningen om Hamburgs stift
John Milton: Det tapte paradis
Rainer Maria Rilke: Sonettene til Orfevs
Emmanuel Levinas: Den Annens humanisme
1994:
Xenofon/Aineias: Fra antikkens krigskunst
Gaius Julius Cæsar: Borgerkrigen
Thorleif Dahl: Bosnia og Hercegovina
Francois Villon: Testamentet og Spredte ballader
1995:
Boken om Marco Polo
Alberet Camus: Opprøreren
1996:
Michel de Montaigne: Essays
Rainer Maria Rilke: Malte Laurids Brigges opptegnelser
Kors, sverd og rose. Fransk litteratur fra middelalderen
1997:
Landnåmsboken
Sigurd Ibsens brev til familien
Willem Barentsz’ siste reise
1998:
Montesquieu: Persiske brev
Oskar Garstein: Klosterlasse
Antoine de Saint-Exupéry: En røst fra århundrets samvittighet
1999:
Paul Ricoeur: Eksistens og hermeneutikk
Aucassin og Nicolette
Alfred de Vigny: Militærlivets trelldom og storhet. Hun slapp med skrekken
Ørnulf Ranheimsæter: Kunstnerens etiske ansvar
2000:
Mester Eckhart: Å bli den du er
Marcus Tullius Cicero: Samtaler på Tusculum
Sir Philip Sidney: Til forsvar for diktningen
2001:
Diktet om Min Cid
Chateaubriand: Atala . René. To fortellinger
2002:
Josefus: Den jødiske krig
Glimt fra wienerteatret
Ramsta-sagaene
Brevvekslingen mellom Abélard og Héloïse
Immanuel Kant: Den evige fred
2003:
Teresa av Avila: Boken om mitt liv
Paulus Diaconus: Langobardenes historie
Legenden om Sankt Alexis
Jules Lequier : Mellom frihet og nødvendighet. Fra bøken til furuen
Johann Georg Hamann: Opplysning og kors
Stefan George: Sjelens år
2004:
Johan Huizinga: Middelalderens høst
Det kongelige lys. Tekster fra middelalderens kristne litteratur i Frankrike
Antonio Pigafetta: Magellans jordomseiling
Marcellus Tullius Cicero: Om gudenes natur. Om vennskapet
Plutark/Pseudo-Lukian: To antikke dialoger om kjærlighet og seksualitet
2005:
Paul Claudel: Dagen vender
John Milton: Det gjenvundne Paradis
Voltaire: Traktat om toleransen
Tre riddersagaer. Sagaene om Partalopi, Flores, Blankiflor, Bevers.
Samuel Taylor Coleridge: Litteraturteori og –kritikk
2006:
Gamle spanske romancer: en dikterisk skatt.
Chrétien de Troyes: Philomena
Cornelius Nepos: Store personligheter.
Joost van den Vondel: De syv brødre
2007:
Fader Jacques Coret SJ: Den hellige helhet av de fire livsfaser
Thomas Malory: Kong Arthur og hans riddere
Biskop Arnes saga
Immanuel Kant: Kritikk av den praktiske fornuft
2008:
Chardri og Ruteboeuf: Tidløse tanker. To verk fra gammelfransk litteratur.
Jacobus de Voragine: Legenda Aurea. Helgenlegender fra middelalderen.
2009:
Plinius den yngre: Brev.
Norrøne sagaer om kong Arthurs riddere. (Erex, Iven Parceval, Valven.)
Nyere norske kristenretter (ca. 1260–1273).
J.Mairet, J.Chapelain, Abbé d’Aubignac, P.Corneille og P. Nicole: Fransk teaterteori 1630 – 70.
2010:
Ingen utgivelser.
2011:
Antikkleksikon.
2012:
Titus Livius: Romas eldste historie.
Norrøn Verdenshistorie og geografi (Veraldarsaga, Landafrædi og Leidarvisir)
2013:
F.W.J. Schelling: Om menneskets frihet
Jean-Baptiste Molière: Don Juan
2014:
Pave Gregor den Store: Samtaler
Asbjørnsen og Moes norske folkeeventyr, i tre praktbind, med illustrasjoner av Theodor Kittelsen, Erik Werenskiold og Otto Sinding.
2016: Emmanuel-Joseph Sieyès: Hva er tredjestanden? Immanuel Kant: Om pedagogikk Jean-Jacques Rousseau: Brev til d’Alembert om teateret Ammianus Marcellinus: Romersk historie