Nils Heyerdahls minneord på Det Norske Akademis møte 10. mars 2014
Siden forrige møte er vårt medlem, tidligere førstekonservator Carsten Hopstock, gått bort. Han døde 31. januar, nær 90 år gammel. I de senere år kunne han ikke delta med utbytte på våre møter. Men på Akademiets jubileumsmiddag 25. november ifjor hadde vi gleden av enda en gang å oppleve ham i karakteristisk utfoldelse, da han spontant grep ordet og ga til beste et improvisert kulturhistorisk mini-kåseri. Det ble et gjensyn og et gjenhør med et akademimedlem som forente i seg kulturhistorisk viten, medrivende fortellerglede og et vinnende vesen.
Carsten Henrik Hopstock var født 13. mars 1924 i Kragerø, som sønn av byens apoteker. Han vokste opp i et hjem og i et miljø med sterk interesse for kulturhistorie, og bevarte hele sitt liv en kjærlighet for den byen som hadde gitt ham de første impulser i retning av de fagområder som ble hans: kunst- og kulturhistorien. Etter artium i Kragerø studerte han ved Universitetet i Oslo. Med bifagene historie og klassisk arkeologi tok han i 1953 magistergraden i kunsthistoriie, med avhandlingen Gamle lystgårder ved Kragerø, Sørlandsbyen i Telemark ca. 1750-1850.
I studietiden engasjerte han seg i arbeidet med å opprette et museum for Kragerø bys historie, med basis i hovedgården Berg på Langetangen ved Hellefjorden. Berg-Kragerø Museum ble åpnet i 1955 og den unge magister Carsten Hopstock var dets første og ulønnede konservator. Året før, i 1954 var han blitt ansatt – i lønnet stilling! – som konservator, senere førstekonservator, ved byavdelingen på Norsk Folkemuseum. Der ble han i hele sitt yrkesaktive liv, 37 år, til han gikk av med pensjon i 1991. Hans ansvarsområde omfattet både Bogstad Stiftelse og Norsk Farmasøytisk Museum, som han bygget opp og organiserte fra grunnen av. Stillingen var som skapt for en kulturhistoriker med apotekbakgrunn.
Carsten Hopstock var engsjert i utviklingen og vedlikeholdet av en rekke andre kulturhistoriske institusjoner i Norge, slik som Ulefos hovedgård, Jarlsberg hovedgård, Baroniet Rosendal, Rød gård i Halden og Eidsvollsbygningen.
Hans forfatterskap spente vidt: Bogstad – et storgods gjennom 300 åri to bind fra 1997 regnes som hans hovedverk. Av en bibliografi på over 50 poster skal her bare nevnes et lite knippe: Stil og smak i 6000 år(1955), Norwegian Design. From Viking age to industrial revolution(1957), Gammel byggeskikk i Søndeled(1961), Buchholmgården i Kragerø(1965), Kragerø Apotek 1770-1970. Apoteket i det medisinske liv i en norsk småby(1970), og – sammen med Stephan Tschudi-Madsen: Rosendal. Baroni og bygning(1965).
På slutten av fjoråret skrev Carsten Hopstock det som skulle bli hans siste artikkel. Den het Om hollandske stoler. En teori. Denne korte artikkelen vil bli trykket i Norsk Folkemuseums Bulletinen, som kommer i nærmeste fremtid, og antagelig også i deres årbok som kommer tidlig neste år. Om Carsten Hopstocks enke, billedkunstneren og forfatteren Kirsti Hopstock tillater det, vil jeg gjerne også trykke denne artikkelen i neste nummer av vårt interne «Nytt fra Det Norske Akademi».
Som forsker var Carsten Hopstock grundig og etterrettelig, med et skarpt blikk for detaljene, samtidig som han alltid kunne sette enkelhetene inn i en videre kulturhistorisk sammenheng. Som populærvitenskapelig opplysningsmann i skrift og tale var han en formidler av rang, med en smittende entusiasme for de emner han tok opp, ofte krydret med humor og poengterte anekdoter. Han holdt foredrag, kåserier og omvisninger over hele landet og tok allerede på 1960-tallet det nye fjernsynsmediet i bruk, i en hel serie med kulturhistoriske programmer som ble meget populære.
Til hans 70-årsdag i 1994 kom festskriftet med en tittel som treffer et sentralperspektiv i hans virke: Norge i Europa.
Carsten Hopstock var en mann som ikke bare utmerket seg med kunnskap og utdannelse, men med dannelse. Han var, med alle sin viten og alt sitt engasjemet et i ordets beste forstand elskverdig menneske som det var godt å være sammen med.
Dødsannonsen over Carsten Hopstock sammenfattet med enkle ord noe viktig i hans liv og gjerning, og i menneskets kår:
Livet leves så kort, men alt som var, er.
Vi lyser fred over Carsten Henrik Hopstocks minne.