Det Norske Akademi for Språk og Litteratur (inntil 2013: Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur) ble opprettet i 1953, «til vern om det norske riksmål og dets litteratur og til fremme av et fritt og allsidig åndsliv i Norge». Initiativet ble tatt av en rekke markante personer i norsk åndsliv: A.H. Winsnes, Trygve Braatøy, Harry Fett, Sigurd Hoel, Fred Lange-Nielsen, H.P. L’Orange, Gerda Ring – og fremfor alt Arnulf Øverland, som innkalte til konstituerende møte i sitt hjem, æresboligen Grotten, 7. mai 1953.
Det Norske Akademi hadde sitt konstituerende møte i Grotten, Statens æresbolig for kunstnere.
Arnulf Øverland ble valgt til preses, A.H. Winsnes til visepreses og Fred Lange-Nielsen til sekretær. Dermed ble en gammel europeisk institusjonsmodell innplantet i norsk sammenheng: Et frittstående, selvsupplerende akademi med noen av landets fremste språkkjennere, en institusjon som skulle gå i bresjen for en normbevisst og forbilledlig språkpleie. Akademiet utgir ordbøker, ordlister, grammatikker, og bokserier med viktige bidrag til vår nasjonale bokskatt. Idéen om et slikt akademi var ikke ny: allerede i 1913 ble den lansert av Bjørn Bjørnson.
Den sterke reaksjonen mot samnorskpolitikken, som ville presse frem en rask sammensmeltning av bokmål og nynorsk gjennom stadige normendringer uten grunnlag i den litterære tradisjon, var bakgrunnen for at Det Norske Akademi ble stiftet. Bekymringen over at riksmålets litterære arv ble dårlig skjøttet og at mange betydelige verker ikke lenger var å få, spilte også en rolle.
I de vel 60 årene som er gått, har Akademiet arbeidet for å fylle oppgaven som riksmålets normeringsorgan.
Flere ganger har det grepet inn i aktuell språkdebatt med avisinnlegg og med uttalelser bl.a. om språket i nye bibeloversettelser, salmebøker, stedsnavn, morsmålsundervisning og generelle språkpolitiske spørsmål.
I 1950- og 60-årene gikk striden særlig om Norsk Språknemnd med dets «bundne» mandat til å fremme tilnærming mellom nynorsk og bokmål, konkretisert i Framlegg til læreboknormal i 1957. Etterhvert ble det hele en så stor belastning for regjeringen at kirke- og undervisningsminister Helge Sivertsen oppnevnte en egen komité som skulle utrede mulighetene for spåkfred i landet.
Innstillingen fra Vogtkomitéen, ledet av professor Hans Vogt (som siden ble et aktivt medlem av Akademiet) og Stortingets behandling av denne i 1970 førte til at den gamle samnorskpolitikken ble oppgitt. Men fremdeles var det sterke miljøer som holdt fast på den forkastede ideologien.
Akademiet fikk i 1971 to representanter i det nye Norsk Språkråd, som etterhvert åpnet for en vidtgående gjeninnføring av vanlig brukte riksmålsord og -former i offisiell rettskrivning.
Av Norsk Språkråds bokmålsseksjon på 19 medlemmer, var riksmålet representert med fire: to fra Det Norske Akademi og to fra Riksmålsforbundet. Ellers var universitetene, skolen, pressen, NRK, forfatterne og scenekunsten representert.
Det Norske Akademi har hele tiden sett sin hovedoppgave i å veilede om normene for korrekt riksmål. I 1964 vedtok det å utgi en mellomstor ordbok, en ettbinds definisjonsordbok. Arbeidet ble igangsatt i 1965, støttet av Thorleif Dahls Fond og med Tor Guttu (akademimedlem fra 1977) som hovedredaktør.
Riksmålsordboken utkom i 1977 (må ikke forveksles med det langt mer omfattende Norsk Riksmålsordbok). Verket er videreført i Norsk Illustrert Ordbok. Moderat bokmål og riksmål, 1993, Norsk Ordbok med 1000 illustrasjoner, 1998 og Aschehougs og Gyldendals Store Norske Ordbok. Riksmål og moderat bokmål, 2002. I disse ordbøkene, utgitt av Kunnskapsforlaget, får brukerne orientering om hva som er godt riksmål, og hva som er tillatt eller forbudt i offisiell rettskrivning.
I 1979 oversendte Norsk Språkråd sin innstilling til departementet og i 1981 ble det omsider fremmet en stortingsmelding, bygget på denne innstilling, Meldingen fikk enstemmig tilslutning både i Kirke- og undervisningskomitéen og i Stortinget, og ble så autorisert ved kongelig resolusjon. Dette «liberaliseringsvedtaket» for bokmål bekreftet at kursen var endret og tilnærmingspolitikken forlatt. Etter justeringer av bokmålet i 2005 er de «moderate» og nå tillatte formene i bokmålsnormen i all hovedsak sammenfallende med den riksmålnorm som Akademiet har fastsatt.
På oppdrag av Akademiet skrev Gorgus Coward (akademimedlem fra 1963) Kortfattet riksmålsgrammatikk, utgitt i 1958. Senere kom det en rekke nye opplag og i forbindelse med Akademiets 60-årsjubileum i 2013 kom en sterkt utvidet, revidert utgave under tittelen Norsk grammatikk. Riksmål og moderat bokmål, med akademimedlemmene John Ole Askedal, Tor Guttu, Per Egil Hegge, Arthur Sandved og Ole Michael Selberg som forfattere.
I de senere år har Akademiet hatt som sin viktigste oppgave å få fullført og publisert Det Norske Akademis ordbok (NAOB), en videreføring og modernisering av standardverket Norsk Riksmålsordbok. Dette nasjonale ordboksverket som dokumenterer norsk skriftspråk fra Camilla Collett og Henrik Wergelands tid frem til Vigdis Hjorth og Dag Solstads tid, ble publisert som et digitalt oppslagsverk mot slutten av 2017 og lansert i januar 2018. Nettordboken naob.no er gratis for alle brukere, og har på kort tid fått stor utbredelse.