DET NORSKE AKADEMI

  • Forsiden
  • Om Akademiet
    • Historie
    • Virksomhet
    • Statutter
  • Medlemmer
    • Nåværende medlemmer
    • Avdøde medlemmer
    • Minneord
  • Utgivelser
    • Thorleif Dahls Kulturbibliotek
    • Norske klassikere forteller
    • Norske essayister
    • Ordbøker og bøker om språkspørsmål
  • Artikler / Uttalelser
    • Artikler om språk
    • Høringsuttalelser
      • Høringsuttalelse om rettskrivningssaker (2012)
  • Akademiets pris
You are here: Home / Finn-Erik Vinje: Samnorskmannen Olav Duun

Finn-Erik Vinje: Samnorskmannen Olav Duun

I Heming Gujords biografi over Olav Duun (Aschehoug 2007) får vi en fyldig gjennomgåelse av den interessante striden som dreide seg om Duuns landsmål.

Som lærerskoleelev i Levanger i begynnelsen av 1900-tallet og senere som etablert  forfatter skrev han et landsmål som avvek mye  fra Aasens klassiske norm og fra  vestlandske hegemoniske forskrifter. Duun skrev f.eks.  døra og jorda, ikke døri og jordi. Andre eksempler på Duunske avvik fra landsmålsnormalen: dem (istf. dei), skjein, kjøre, hadde ligge (istf. hadde legi), månar (istf.  månader).

Dessuten utelot han stumme t-er i huse, folke, åre; disse t-ene var jo stumme, og Duun ville skrive et talemålsnært, dvs. et trøndernært,  skriftspråk. Da Duun utgav romanen «Tre venner», var tittelen en provokasjon til målrørsla. «Tri viner» burde det hete, påpekte Johs. Lavik, som anmeldte romanen i Gula Tidend i 1914.

I 1929 utgav Duun romanen «Medmenneske». Man kan spørre: Er boktittelen ubestemt eller bestemt form entall, eller er det kanskje ubestemt form flertall? Innenfor Duuns rettskrivningssystem kan «Medmenneske» være alt dette. Vi kan ikke vite noe sikkert før vi undersøker danske oversettelsen (1930)! Denne bærer tittelen «Medmennesker»; altså har vi hos Duun  å gjøre med ubestemt form flertall.

 

Olav Duun

Duun fikk atskillig påpakning fra landsmålets rettskrivningsoffiserer og mueumsvoktere, selv om de, f.eks. Olav Midttun, på tale om Duuns språk også kunne drysse noen blomsterfagre fraser om dikterens troskap mot «heimemaalet og heimejordi» over hans hode.

Men Midttun var ikke bare fornøyd. Duun hadde den skavank at han «blanda inn ureint gods» i språket sitt, fikk han vite. Det betydde at han innførte dialektformer som ikke passet i eit «kulturmaal og ein bokheim ut yver dialektstoda», sa Midttun.

Biografen Heming Gujord er klinkende klar for sin del: Han tar folkemålsideologen og samnorskmannen Duuns parti og har for sin del ingen forståelse for de vestlandske landsmålsideologene og deres rettskrivningsideer.

Men man bør ikke se bort fra at disse «målfolka»  kan ha hatt aktverdige grunner for sit forsvar for den Aasenklassiske norm. Det var maktpåliggende å unngå at landsmålet ble splittet i landsdelsnormaler og derved satte sin riksgyldighet på spill. For disse mennene, f.eks. Midttun, Eskelandene (Lars og Severin), Johs Lavik, Gustav Indrebø, var det ikke folkelig, dialektpreget samnorsk som best kunne imøtekomme de nasjonale normeringsbehov, og agitasjonen til en organisasjon som Østlandsk Reisning var bare heft. Nei, det var bare én vei å følge:  å respekterte  Aasens klassiske norm. Den var systematisk og gjennomtenkt – men nok temmelig fjern fra  folkemålet i bygd og by..

Gujord – biografen – er altså utvetydig på Duuns parti og beklager at samnorskbestrebelsene i 1938-rettskrivningen ikke gikk lenger i retning av  den Duunske løsningen, dvs. den som f.eks. den maktfulle Halvdan Koht var den språkpolitiske pådriver for, men som nå er ettertrykkelig er stedt til hvile.

Hvordan Duuns linje eventuelt skulle videreføres – rent konkret, se det får vi ikke vite verken hos Duun eller Gujord. Og det er ikke lett å forestille seg hvordan en riksnorsk løsning med deres utgangspunkt skulle se ut. Målet var riktignok at språkpolitikken skulle imøtekomme uttrykksbehovet hos  nordmenn i bygd og by i øst og vest og nord og sør.Hvordan en slik språknorm skal se ut, det gis det intet svar på.

Men mange  har vært fascinert av tanken på Duuns språk som en samlende løsning på det norske språkproblem, inklusive tospråkligheten. Aldeles urealistisk, sier jeg. Men en innsiktsfull mann som Sigurd Hoel (formann i Riksmålsforbundet 1956-59) klynget seg på et  tidspunkt til ideen og mente at framtidens norske skriftspråk kom til å ligge tett opp til Duuns språk (Dagbladet 1945).

Hoel  angret seg og kom senere på andre og bedre tanker.

Både Hoel og riksmålskameraten Arnulf Øverland var betatt av Duuns språk. Her har  Øverland trykket på ovasjonsknappen (1926): «Et rikere og skjønnere, mer klangfullt og malende, et mere lunefullt og lykkelig instrument for menneskelig ånd og følelse finnes ikke.»

Mente også Øverland (formann i Riksmålsforbundet 1947-56) at Duuns språk skulle danne basis for framtidens fellesnorske skriftspråk? Man kan være tilbøyelig til å tro det, jf. Øverlands uttalelse ved en annen og senere anledning (brosjyren «Hvor ofte skal vi skrifte sprog? (1948)): »Det ene sprog som vil opstå, når de to [=landsmål og riksmål]  smelter sammen, det vil bli et meget rikt sprog.»

At de to målformene ville «smelte sammen», var udiskutabelt på dette tidspunkt. ( «Når de smelter sammen, sier jeg – for det vet vi jo, de kommer til å gjøre» (Øverland 1948.)) I dag er dette mindre sannsynlig; det beror på hva man mener med «smelte sammen».

 

NAOB er et spleiselag:

Nettordboken trenger din støtte!

Det Norske Akademis ordbok på nett, naob.no, er blitt en uunnværlig hjelp for mange. Den oppsøkes hvert døgn av 30 000 unike brukere, som til sammen foretar 70-80 000 sideoppslag.

NAOB er en gratis tjeneste. Den ble gitt som gave til det norske folk og tatt i mot av kulturminister Trine Skei Grande i januar 2018.

NAOB er levende og i vekst, i motsetning til ordbøker på trykk. Det føyes stadig til nye ord og betydninger og det gjøres forbedringer, i tett kontakt med publikum som kommer med forslag til redaktørene.

Men det koster. Hvert år må vi søke om penger fra forskjellig hold for å holde det drivende. Vi er takknemlige for at Kulturdepartementet tar omtrent halve regningen, og at resten blir besørget av en rekke private, ideelle stiftelser.

Men NAOB trenger mer for å driftes og utvikles!

Derfor: Er du en fornøyd bruker og vil vise det med en frivillig skjerv, kan vi røpe at vårt vipps-nummer er  629219 og vår bankkonto 1506 30 88258.

Med få tastetrykk får du på nabo.no gratis adgang til en ordbok med et vell av opplysninger. Under oppslagsordet finner du hvilken ordklasse det tilhører, deretter bøyning, uttale og etymologi, samt eksempler på bruk i litteratur og annen tekst gjennom 200 år.  Fra Henrik Wergelands og hans søster Camilla Colletts tid opp til våre dagers forfattere som Vigdis Hjorth og Dag Solstad.

Omorganisering i NAOB

Fra 1. januar 2020 samarbeider ikke Det Norske Akademi lenger med Kunnskapsforlaget om publisering, drift og utvikling av nettstedet naob.no. Ansvaret er overtatt av et nytt selskap, Akademiordboken AS, heleid av Akademiet. Samtidig har NAOBs redaksjon flyttet sammen med Store norske leksikons redaksjon i Oslo sentrum. Dermed er det åpnet for nærmere kontakt og samarbeid mellom to selvstendige institusjoner som har noe viktig til felles: drift av et gratis nettsted for kunnskapsformidling.

Styret i det nye selskapet Akademiordboken AS sammen med de ansatte i NAOBs nye lokaler i Grensen 3, Oslo. Fra venstre styremedlem Nils August Andresen, styreleder Torbjørn Nordgård, daglig leder i NAOB Øystein Eek, styremedlem Nils Heyerdahl, styremedlem og NAOB-leksikograf Hanne Lauvstad, NAOB-leksikografene Helge Gundersen og Carina Nilstun, styremedlem Peter Lauritz Bernhardt. Hovedredaktør for NAOB, Tor Guttu, var ikke til stede da bildet ble tatt.

Søk på nettstedet

Det Norske Akademi for Språk og Litteratur
Rosenborggt. 3, 0356, Oslo. Org.nr. 990065683. Preses - tlf.: 911 04 519.
Kontakt oss på e-post. Klikk her.
Copyright © Det Norske Akademi Webutvikling av Devant Group
  • Forsiden
  • Om Akademiet
    • Historie
    • Virksomhet
    • Statutter
  • Medlemmer
    • Nåværende medlemmer
    • Avdøde medlemmer
    • Minneord
  • Utgivelser
    • Thorleif Dahls Kulturbibliotek
    • Norske klassikere forteller
    • Norske essayister
    • Ordbøker og bøker om språkspørsmål
  • Artikler / Uttalelser
    • Artikler om språk
    • Høringsuttalelser
      • Høringsuttalelse om rettskrivningssaker (2012)
  • Akademiets pris