DET NORSKE AKADEMI

  • Forsiden
  • Om Akademiet
    • Historie
    • Virksomhet
    • Statutter
  • Medlemmer
    • Nåværende medlemmer
    • Avdøde medlemmer
    • Minneord
  • Utgivelser
    • Thorleif Dahls Kulturbibliotek
    • Norske klassikere forteller
    • Norske essayister
    • Ordbøker og bøker om språkspørsmål
  • Artikler / Uttalelser
    • Artikler om språk
    • Høringsuttalelser
      • Høringsuttalelse om rettskrivningssaker (2012)
  • Akademiets pris
You are here: Home / Høringsuttalelse om NRK-plakaten (2014)

Høringsuttalelse om NRK-plakaten (2014)

Høringsuttalelse om NRK-plakaten
fra Det Norske Akademi for Språk og Litteratur
2014

Det Norske Akademi for Språk og Litteratur antar at en “NRK-plakat” fremdeles kan være velegnet til å forankre statens forventninger og krav til institusjonen. Akademiet mener imidlertid at det vil være en fordel om enkelte punkter i plakaten ble noe bedre presisert, uten at man dermed utilbørlig innskrenker NRKs redaksjonelle uavhengighet. Dette gjelder i hvert fall § 14, punkt d), som Akademiet fremmer et begrunnet endringsforslag til i det følgende.

Plakatens mandat og samfunnsoppdrag er etter vårt syn definert på en tilfredsstillende måte. Hva gjelder grensene for NRKs kommersielle handlingsrom, har ikke Akademiet noen kvalifisert oppfatning, selv om mange medlemmer sikkert kan ha det. I dette høringssvaret fremlegger vi bare synspunkter som har bred støtte i Akademiet.

Det Norske Akademi for Språk og Litteratur har sitt virkefelt og sine oppgaver innenfor språk- og litteraturområdet, og vil gjerne uttale seg om et punkt under § 14: NRK skal styrke norsk språk, identitet og kultur.

Punkt d) lyder slik:
NRKs tilbud skal i hovedsak bestå av norskspråklig innhold. Begge de offisielle målformene skal benyttes. Minst 25 % av innholdet skal være på nynorsk.

Akademiet mener det er et sterkt behov for å presisere dette punktet.

Ingen enkeltinstans i Norge har daglig så stor språklig påvirkningskraft som NRK. Gjennom radio, fjernsyn og nye medier når NRK ut til hele landet. Selv etter at kringkastingsmonopolet ble avskaffet, har NRK en meget høy markedsandel av befolkningens seere og lyttere.

NRK bør etter vår mening være et forbilde for godt språk i tale og skrift, slik dens søsterorganisasjoner over hele Europa er det. Som krigkastingssjef Kaare Fostervoll uttrykte det: “Kringkastinga har ei språkleg oppgåve som normskapande instans.”

Det er en selvfølge at alt skriftlig materiale som produseres i NRK (teksting/oversettelse av TV-programmer, stoff som legges ut på internett osv) er i pakt med normert bokmål eller nynorsk.
Når det gjelder den muntlige språkbruk, som er den de fleste møter når de benytter NRKs tjenester, har situasjonen endret seg vesentlig i løpet av de siste tiårene. Fra et regime som påla medarbeidere med mikrofontjeneste å bruke standard bokmål eller nynorsk, har NRK gått over til en annen politikk: mulighet for den enkelte medarbeider til å tale slik det passer vedkommende. Begrunnelsen legger vekt på medarbeideren, ikke på lytterne: en redaktør kan gi aksept for at journalisten skal få tale slik det kjennes mest naturlig og identitetsbekreftende for vedkommende. At alle lyttere skal forstå budskapet, legges det tilsynelatende mindre vekt på.

Det høres da også stadig mindre av normert språk blant NRKs medarbeidere, stadig mer av dialekter eller rene idiolekter. Denne utviklingen støttes av de språkreglene som NRK har fastsatt selv. Her skiller NRK seg vesentlig fra andre offentlig finansierte allmennkringkastere i Europa, som alle har som hovedregel at et nasjonalt standardspråk skal brukes av medarbeiderne.

Det er etter vår mening idag ikke lenger behov for å forsvare dialektbruk i Norge. Det var det kanskje en gang, da dialekter kunne bli nedvurdert og diskriminert. Nå er det allment akseptert at man kan bruke sin dialekt i de aller fleste sammenhenger. Det er langt større behov for å røkte og forsvare det vi er felles om i landet: de nasjonale standardspråkene bokmål og nynorsk. Særlig er dette viktig for nynorskens vedkommende, idet man snart ikke hører talt nynorsk i det offentlige rom, bare dialekter. Nynorsk i ferd med å bli et rent “bokmål”: noe man leser, men knapt hører noe sted. For dem som skal skrive nynorsk, især skolelever, er det en stor ulempe at de sjelden eller aldri hører det. Mange av NRKs medarbeidere snakker et blandingsspråk med elementer fra bokmål, nynorsk og dialekt.

Under slike forhold blir NRK-plakatens bestemmelse om 25% nynorsk i sendingene utopisk. Skal den oppfylles kan det bare skje ved hjelp av statistisk manipulasjon, der alt unormert språk og alle dialekter blir kamuflert som enten bokmål eller nynorsk, hva de faktisk ikke er.

En revisjon av NRK-plakaten gir god anledning til å snu denne uheldige utvikling.
Som lisensfinansiert allmennkringkaster bør noe så viktig som prinsippene for muntlige språkpraksis ikke være overlatt til NRKs interne organer, men være språkpolitisk forankret i generalforsamlingen, altså statsråden. Dette betyr ikke utilbørlig politisk innflytelse over
redaksjonelle spørsmål, men at man påser at virksomheten er i pakt med NRKs samfunnsoppdrag: å fremme norsk språk og kultur, og benytte de offisielle målformer.

Sylfest Lomheim, tidligere direktør i Språkrådet, skriver i Klassekampen 13/8-2014:
“Atterreis eit levande standardnynorsk, med NRK som sentral aktør! Det er totalt misforstått å tru eller hevda, at det impliserer ei nedvurdering av målføra.”
Vi gjør hans ord til våre – også når det gjelder vår egen målform.

Tidligere var NRK-medarbeidere forpliktet til å bruke enten bokmål eller nynorsk foran mikrofonen i manuskriptbundet tale. Etter at dialektbølgen satte inn, ble dette kravet mer og mer svekket, inntil det nå bare gjelder nyhetsbulletiner og annonsering. Og selv her har NRK bestemt at det kan gjøres unntak for enkeltmedarbeidere etter søknad. Derved har NRK valgt å se bort fra hva stortingskomitéens flertall i sin tid uttrykte i sin innstilling om språksaken: nyhets- og meldingstjeneste skal være på normert bokmål eller nynorsk.

Aviser har et redaksjonsspråk, som oftest bare ett. Akademiet mener at NRKs rikssendinger bør ha to redaksjonsspråk: normert bokmål og normert nynorsk. Om det ble gjennomført, ville det være et viktig bidrag til å styrke norsk språk, identitet og kultur. I pakt med dette fremmer vi følgende forslag til reformulering av NRK-plakatens §14, punkt e):

“NRKs tilbud skal i hovedsak bestå av norskspråklig innhold. Begge de offisielle målformene skal benyttes som redaksjonsspråk i rikssendingene. Minst 25 % av det verbale innholdet skal være på nynorsk. I distriktssendinger kan medarbeidere som behersker en dialekt fra området, benytte denne.”

NAOB er et spleiselag:

Nettordboken trenger din støtte!

Det Norske Akademis ordbok på nett, naob.no, er blitt en uunnværlig hjelp for mange. Den oppsøkes hvert døgn av 30 000 unike brukere, som til sammen foretar 70-80 000 sideoppslag.

NAOB er en gratis tjeneste. Den ble gitt som gave til det norske folk og tatt i mot av kulturminister Trine Skei Grande i januar 2018.

NAOB er levende og i vekst, i motsetning til ordbøker på trykk. Det føyes stadig til nye ord og betydninger og det gjøres forbedringer, i tett kontakt med publikum som kommer med forslag til redaktørene.

Men det koster. Hvert år må vi søke om penger fra forskjellig hold for å holde det drivende. Vi er takknemlige for at Kulturdepartementet tar omtrent halve regningen, og at resten blir besørget av en rekke private, ideelle stiftelser.

Men NAOB trenger mer for å driftes og utvikles!

Derfor: Er du en fornøyd bruker og vil vise det med en frivillig skjerv, kan vi røpe at vårt vipps-nummer er  629219 og vår bankkonto 1506 30 88258.

Med få tastetrykk får du på nabo.no gratis adgang til en ordbok med et vell av opplysninger. Under oppslagsordet finner du hvilken ordklasse det tilhører, deretter bøyning, uttale og etymologi, samt eksempler på bruk i litteratur og annen tekst gjennom 200 år.  Fra Henrik Wergelands og hans søster Camilla Colletts tid opp til våre dagers forfattere som Vigdis Hjorth og Dag Solstad.

Omorganisering i NAOB

Fra 1. januar 2020 samarbeider ikke Det Norske Akademi lenger med Kunnskapsforlaget om publisering, drift og utvikling av nettstedet naob.no. Ansvaret er overtatt av et nytt selskap, Akademiordboken AS, heleid av Akademiet. Samtidig har NAOBs redaksjon flyttet sammen med Store norske leksikons redaksjon i Oslo sentrum. Dermed er det åpnet for nærmere kontakt og samarbeid mellom to selvstendige institusjoner som har noe viktig til felles: drift av et gratis nettsted for kunnskapsformidling.

Styret i det nye selskapet Akademiordboken AS sammen med de ansatte i NAOBs nye lokaler i Grensen 3, Oslo. Fra venstre styremedlem Nils August Andresen, styreleder Torbjørn Nordgård, daglig leder i NAOB Øystein Eek, styremedlem Nils Heyerdahl, styremedlem og NAOB-leksikograf Hanne Lauvstad, NAOB-leksikografene Helge Gundersen og Carina Nilstun, styremedlem Peter Lauritz Bernhardt. Hovedredaktør for NAOB, Tor Guttu, var ikke til stede da bildet ble tatt.

Søk på nettstedet

Det Norske Akademi for Språk og Litteratur
Rosenborggt. 3, 0356, Oslo. Org.nr. 990065683. Preses - tlf.: 911 04 519.
Kontakt oss på e-post. Klikk her.
Copyright © Det Norske Akademi Webutvikling av Devant Group
  • Forsiden
  • Om Akademiet
    • Historie
    • Virksomhet
    • Statutter
  • Medlemmer
    • Nåværende medlemmer
    • Avdøde medlemmer
    • Minneord
  • Utgivelser
    • Thorleif Dahls Kulturbibliotek
    • Norske klassikere forteller
    • Norske essayister
    • Ordbøker og bøker om språkspørsmål
  • Artikler / Uttalelser
    • Artikler om språk
    • Høringsuttalelser
      • Høringsuttalelse om rettskrivningssaker (2012)
  • Akademiets pris