DET NORSKE AKADEMI

  • Forsiden
  • Om Akademiet
    • Historie
    • Virksomhet
    • Statutter
  • Medlemmer
    • Nåværende medlemmer
    • Avdøde medlemmer
    • Minneord
  • Utgivelser
    • Thorleif Dahls Kulturbibliotek
    • Norske klassikere forteller
    • Norske essayister
    • Ordbøker og bøker om språkspørsmål
  • Artikler / Uttalelser
    • Artikler om språk
    • Høringsuttalelser
      • Høringsuttalelse om rettskrivningssaker (2012)
  • Akademiets pris
You are here: Home / Minneord over Eilif Straume

Minneord over Eilif Straume

 

Av Nils Heyerdahl,

holdt på Akademiets møte 10. september 2012

 

Vårt medlem Eilif Johannes Straume døde 18. august i år. Han var født i oktober 1928 og ble 83 år gammel. Han ble innvalgt i Akademiet i 1979.

Det er vanskelig å forsone seg med at et barn eller et ungt menneske dør, når alle livets muligheter ennå ligger foran det, urealisert. Anderledes når et menneskes løp synes å være fullført, når sykdom gjør det trett og plaget og når det med et treffende bibelske uttrykk er “mett av dage”.

Jeg tror Eilif Straume var nådd dit. Han kunne se tilbake på et rikt og innholdsmettet liv, med sentrum i et godt og trygt familieliv og med et yrke som ga ham det privilegium å få dyrke sine interesser og utfolde sine talenter i rikt monn. Ikke alle er så heldige. Men i de siste årene var det nok mange tunge stunder.  Kanskje ble døden, da den kom, ikke opplevd som en siste fiende, men som en befrier. Eller som Hjalmar Gullberg, sier: ej som ovän, utan som en äldre bror.

Eilif Straume døde, omgitt av sine nærmeste, og med et livsverk som var bragt til ende, eller som latinerne sier: perfectus. Fullendt.

Sammen med sin yngre bror Gunnar vokste han opp i Sponviken, nær svenskegrensen, der bestemoren, som var svensk, drev landhandel. Faren var forstander i den evangelisk-lutherske frikirke og moren pianolærerinne.. Som liten gutt leste ofte i sin svenske bestemors salmebok og syntes at språket var så vakkert at han måtte gråte fordi han ikke var svensk!

Etter artium studerte han filologi i Oslo, tok fransk og engelsk bifag og norsk hovedfag med en avhandling om Olav Aukrust. At han var riksmålsmann var selvfølgelig ikke noe hinder for at han også var glad i og fortrolig med nynorsk språk og litteratur.

Interessen for teatret ble tidlig vekket. Som student lekte han med tanken på å bli skuespiller og leste privat med flere skuespillere. Han var statist ved Nationaltheatret og da han etter embedseksamen var lektor ved Eidsvoll landsgymnas i fem år, satte han opp flere teaterforestillinger med elevene.

Som en rekke andre av sin generasjon med filologer kom han inn i NRK Dagsnytt. Han behersket uten vanskelighet begge våre målformer, også muntlig og presenterte gjerne nyhetene på nynorsk. Kringkastingssjef Kåre Fostervold sa at han hadde “eit framifrå papegøyetalent.” Fra Nyhetsavdelingen gikk han over til Opplysningsavdelingen, senere Kulturavdelingen i radio. Det skulle bli over tyve år i kulturjournalistikk og programledelse.

I programserien “Vi møter et dikt” viste Eilif sin kanskje sterkeste side: en lydhørhet for det poetiske språks egenart, en evne til varsomt å nærme seg diktenes kjerne og antyde deres hemmeligheter. Han tok litteraturen på alvor, men kunne også spøkende leke med ordene, glede seg over nye og overraskende formuleringer, fryde seg over et godt sitat. Sammen med Göran Tunström, Arne Thomas Olsen og Marta Norheim deltok han i serien “Salong Gry”, der Gry Waage inviterte til muntre og uhøytidelige møter med mennesker og bøker. Lenge før spørrelekene fikk sin renessanse og ble gjendøpt som “quiz” laget han den populære litterære gjetteleken “Spor i ord”.

Eilif Straume var en formidler som forente NRKs solide opplysningstradisjon med evnen til å fornye og modernisere kulturjournalistikken i radio. Ledig, ofte humørfylt og med smittende glede førte han sine lyttere med seg til personlige møter med forfattere og deres verker, bak og bortenfor den poserende overflate-verden.

Når han intervjuet forfattere og kunstnere, satt han ikke med revolveren klar, men innbød til den gode og intelligente dialog. Godt å vite at disse samtalene finnes i våre arkiver: de er en del av nasjonens hukommelse.

Han laget mange teatermagasiner med rapporter fra scenekunstens verden og han fikk kjente skuespillere til å fortelle om “den rollen”, en sceneskikkelse de hadde et spesielt forhold til. Han laget også programmer om malerkunst, om klassisk arkeologi og sammensatte temaprogrammer av en type man knapt lenger hører nå, i magasin-radioens tidsalder.

Selv ga han ut en diktsamling i 1997, med tittelen “Mellomaktsmusikk”. Også i den reflekteres hans livslange omgang med og kjærlighet til ordene:

 

Ordene mine har stått

som passasjerer ved landgangen

hele livet:

Skal du ikke snart slippe oss i land?
Nå er landgangen lagt

og de kommer over

fra øvre og nedre dekk

og lugarene under.

Jeg kontrollerer ikke lenger

papirer og bagasje.

De slipper i land på en betingelse

at de skal lyse og varme.

På havet har de hatt sin lanternetid

og lagret noe som ligner ømhet

mens de observerte mitt vaklevorne liv

på bryggekantene.

 

Samtidig som han arbeidet i NRK anmeldte Eilif Straume lyrikk i Aftenposten. Etter at han sluttet i NRK var han i mange år ansatt som teater- og lyrikkanmelder der. Han satt i mange år i styret for Kritikerlaget, likeledes i styret i PEN-klubben. Han redigerte en rekke lyrikk-antologier og var konsulent for flere forlag og for Fjernsynsteatret. Han fikk Riksmålsforbundets lytterpris i 1979 og Olav Dalgards pris som Årets kritiker i 1988.  I 1979 ble han valgt inn som medlem av Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur og var en aktiv deltager på Akademiets møter så lenge helsen holdt.

Eilif var en god kollega for oss som hadde gleden av å arbeide sammen med ham, ey engasjert medlem av Det Norske Akademi, en kyndig veiviser i litteraturen verden og et godt menneske å være sammen med.

 

Fred over Eilif Straumes minne.

 

 

NAOB er et spleiselag:

Nettordboken trenger din støtte!

Det Norske Akademis ordbok på nett, naob.no, er blitt en uunnværlig hjelp for mange. Den oppsøkes hvert døgn av 30 000 unike brukere, som til sammen foretar 70-80 000 sideoppslag.

NAOB er en gratis tjeneste. Den ble gitt som gave til det norske folk og tatt i mot av kulturminister Trine Skei Grande i januar 2018.

NAOB er levende og i vekst, i motsetning til ordbøker på trykk. Det føyes stadig til nye ord og betydninger og det gjøres forbedringer, i tett kontakt med publikum som kommer med forslag til redaktørene.

Men det koster. Hvert år må vi søke om penger fra forskjellig hold for å holde det drivende. Vi er takknemlige for at Kulturdepartementet tar omtrent halve regningen, og at resten blir besørget av en rekke private, ideelle stiftelser.

Men NAOB trenger mer for å driftes og utvikles!

Derfor: Er du en fornøyd bruker og vil vise det med en frivillig skjerv, kan vi røpe at vårt vipps-nummer er  629219 og vår bankkonto 1506 30 88258.

Med få tastetrykk får du på nabo.no gratis adgang til en ordbok med et vell av opplysninger. Under oppslagsordet finner du hvilken ordklasse det tilhører, deretter bøyning, uttale og etymologi, samt eksempler på bruk i litteratur og annen tekst gjennom 200 år.  Fra Henrik Wergelands og hans søster Camilla Colletts tid opp til våre dagers forfattere som Vigdis Hjorth og Dag Solstad.

Omorganisering i NAOB

Fra 1. januar 2020 samarbeider ikke Det Norske Akademi lenger med Kunnskapsforlaget om publisering, drift og utvikling av nettstedet naob.no. Ansvaret er overtatt av et nytt selskap, Akademiordboken AS, heleid av Akademiet. Samtidig har NAOBs redaksjon flyttet sammen med Store norske leksikons redaksjon i Oslo sentrum. Dermed er det åpnet for nærmere kontakt og samarbeid mellom to selvstendige institusjoner som har noe viktig til felles: drift av et gratis nettsted for kunnskapsformidling.

Styret i det nye selskapet Akademiordboken AS sammen med de ansatte i NAOBs nye lokaler i Grensen 3, Oslo. Fra venstre styremedlem Nils August Andresen, styreleder Torbjørn Nordgård, daglig leder i NAOB Øystein Eek, styremedlem Nils Heyerdahl, styremedlem og NAOB-leksikograf Hanne Lauvstad, NAOB-leksikografene Helge Gundersen og Carina Nilstun, styremedlem Peter Lauritz Bernhardt. Hovedredaktør for NAOB, Tor Guttu, var ikke til stede da bildet ble tatt.

Søk på nettstedet

Det Norske Akademi for Språk og Litteratur
Rosenborggt. 3, 0356, Oslo. Org.nr. 990065683. Preses - tlf.: 911 04 519.
Kontakt oss på e-post. Klikk her.
Copyright © Det Norske Akademi Webutvikling av Devant Group
  • Forsiden
  • Om Akademiet
    • Historie
    • Virksomhet
    • Statutter
  • Medlemmer
    • Nåværende medlemmer
    • Avdøde medlemmer
    • Minneord
  • Utgivelser
    • Thorleif Dahls Kulturbibliotek
    • Norske klassikere forteller
    • Norske essayister
    • Ordbøker og bøker om språkspørsmål
  • Artikler / Uttalelser
    • Artikler om språk
    • Høringsuttalelser
      • Høringsuttalelse om rettskrivningssaker (2012)
  • Akademiets pris