Av Nils Heyerdahl, holdt på Det Norske Akademis møte 19. mars 2018.
Siden forrige møte er vårt medlem Bull-Hansen gått bort.
Fredrik VilhelmBull-Hansen var født i 1927 og ble innvalgt i Akademiet i 1996. Som offiser og fagmilitær ekspert dekket han et kompetanseområde som aldri før hadde vært representert i Akademiet. Hans interesse- og kunnskapsfelt var vidtfavnende, og omfattet både språk og litteratur, Akademiets kjerneområder.
Bull-Hansen var en av vårt lands fremste fagmilitære kapasiteter, med internasjonalt ry også som skribent, foreleser og kommentator i militære og sikkerhetspolitiske spørsmål. I norsk offentlighetgjorde han seg bemerket som en ny og annerledes offiserstype , med en tydelig profil i massemedia, et bredt interessefelt og en stor kontaktflate innenfor kultur, forskning, næringsliv og ideelle organisasjoner.
Hans karriére var mangfoldig, og med et sterkt preg av internasjonalt engasjement. Han tjenestegjorde i Tysklandsbrigaden i 1952 og i FNs fredsbevarende styrke etter Suez-krisen i i 1956-1957. Han var stipendiat ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt fra 1967 til 1968 og forsvarsattaché i Finland I970 -1973, sjef for Hærens stabsskole I973-1975, og sjef for etterretningstjenesten 1977-1979. Bull-Hansen ble utnevnt til generalmajor og kommandør for Landstridskreftene i Nord-Norge 1979. Deretter ble han utnevnt til generalløytnant og avgitt til tjeneste utenriks. I årene 1981-84 var hans oppgave å etablere og lede en flernasjonal militær og sivil styrke i Sinai, med det formål å sikre fredsavtalen av 1979 mellom Egypt og Israel.
Hans militære karrière nådde toppen da han i 1984 ble utnevnt til general og forsvarssjef og dermed Norges øverste militære leder. På et slikt overordnet nivå vil fagmilitære overveielser og tilrådninger ofte ha klare politiske implikasjoner. Bull-Hansen så det som sin plikt og oppgave å tale åpent om sine faglige vurderinger, også når disse kunne komme i konflikt med rådende forsvarspolitikk. Han påpekte at de målene som Forsvarskommisjonen hadde formulert i 1974, ikke kunne nås med den finansiering Forsvaret hadde, hvilket falt forsvarsministeren tungt for brystet. Konflikten endte i Stortinget, som konkluderte med at forsvarssjefen hadde rett og plikt til å uttale seg offentlig om spørsmål innenfor sitt ansvarsområde.
Den frispråklige generalen gikk av i 1987, da han fylte 60 år, i henhold til Forsvarets regler, men hans røst stilnet ikke og hans penn ble ikke liggende ubrukt i penalet. Han skrev med autoritet i aviser og tidsskrifter, og talte i foredrag, forelesninger og intervjuer om sikkerhetspolitikk i Europa, om maktkampen i Midt-Østen, om Balkan-konfliktene, om etiske implikasjoner av militær aktivitet på fremmed jord og om kulturer i konflikt og andre emner.
Også i Akademiet hadde vi glede av ham som foredragsholder og som en vidt orientert deltaker i samtaler om mange slags emner. Under forarbeidene til Det Norske Akademis ordbok stilte han sin militære fagkunnskap til disposisjon for redaksjonen, gjennomgikk de militærfaglige ordene i første halvpart av Norsk Riksmålsordbok og foreslo korreksjoner og tilføyelser.
Han var opptatt av det språklige mangfold i vårt land og kunne underholde med muntre anekdoter fremført på dialekt, og han var en kjenner og elsker av lyrikk, ikke minst den tyske, som han kunne sitere lange passasjer fra. Bull-Hansen var da også president i Norsk-Tysk Selskap (Deutsch-Norwegische Gesellschaft) fra 1992 til 2001.
Vi vil savne Fredrik Vilhelm Bull-Hansen, en offiser og en gentleman som beriket vårt fellesskap på så mange måter.
Vi lyser fred over hans minne.