DET NORSKE AKADEMI

  • Forsiden
  • Om Akademiet
    • Historie
    • Virksomhet
    • Statutter
  • Medlemmer
    • Nåværende medlemmer
    • Avdøde medlemmer
    • Minneord
  • Utgivelser
    • Thorleif Dahls Kulturbibliotek
    • Norske klassikere forteller
    • Norske essayister
    • Ordbøker og bøker om språkspørsmål
  • Artikler / Uttalelser
    • Artikler om språk
    • Høringsuttalelser
      • Høringsuttalelse om rettskrivningssaker (2012)
  • Akademiets pris
You are here: Home / Nils Heyerdahl: Føres Stortinget bak lyset om språket i NRK?

Nils Heyerdahl: Føres Stortinget bak lyset om språket i NRK?

DSC01707_face0 Nils smiler

 NRK har ikke redaksjonell frihet når det gjelder språklige retningslinjer, slo Sylfest Lomheim fast på Kringkastingsrådets møte 15. mars 2012. I NRK-vedtektene står det at “begge de offisielle målformene skal benyttes. Minst 25 % av innholdet skal være på nynorsk.” Bestemmelsen har sin bakgrunn i diverse stortingsmeldinger og er stadfestet i den såkalte NRK-plakaten. Institusjonen praktiserer imidlertid idag en høy grad av frihet på dette området. Samtidig er det grunn til å stille spørsmålstegn ved de metoder som brukes for å måle fordelingen av bokmål og nynorsk i NRK.

Bestemmelsene om forholdet mellom bokmål og nynorsk og ble vedtatt i en tid da dialekt var lite brukt av NRKs programledere. Situasjonen er en helt annen idag: dialekter og individuelt blandingsspråk dominerer i eteren. Lomheim, nestleder i Kringkastingsrådet og tidligere språkdirektør, kunne fastslå at standardtale er blitt et mindretallsspråk i NRK. Og føyde til at det er en stor ulykke at NRK ikke er normgivende og veiledende på dette området. Da har vi ingen institusjon i landet som tilbyr et nynorsk standardtalespråk.

 

Også rådsmedlem Frank Rossavik fant tingenes tilstand problematisk. Selv var han oppvokst i Danmark og måtte lære norsk da han kom til Norge i ung alder. Deretter måtte han lære nynorsk. Og så oppdaget han at de fleste hverken snakket det ene eller det andre, men dialekt, også i sammenhenger der dette ikke er vanlig i resten av verden. Da hans ektemann fra Tsjekkia skulle lære norsk, konstaterte denne ganske frustrert at det jo praktisk talt ikke er noen som snakker annet enn dialekt, også i eteren. Resultatet er at han bruker hverken NRKs radio- eller tv-tilbud: det er så mye språk der som han ikke forstår.

Hva er så det faktiske forholdet mellom bokmål, nynorsk og dialekt i NRKs sendinger i radio og fjernsyn? NRK har endret metode for registrering av målform. Før fylte programskaperne selv målstatistikk for sine programmer. Nå er oppgaven satt ut til et privat markedsanalyse-selskap, Ipsos MMI, som koder målform etter retningslinjer laget av NRK. Man trekker ut et stort, signifikant antall utdrag av sendinger, og firmaets kodere registrerer så målform på lydopptakene. Koderne registrerer de to offisielle målformene og dialekt. I tråd med tidligere praksis blir dialekt fordelt likt mellom bokmål og nynorsk i statistikken.

 

Nå er jo språkvariantene her i landet ganske vanskelig å holde orden på. Vi har et bokmål som spenner fra en moderat, riksmålsliknende form til en radikal, nynorsk-liknende variant. Vi har et nynorsk med svært mange valgfrie former. Og vi har et stort antall dialekter som etterhvert er blitt oppspedd og utvannet med elementer fra bokmål og nynorsk og dermed oppviser en rekke sosiolektiske og idiolektiske varianter. I en slik situasjon er det sannelig ikke noen sak for amatører å bestemme hva det er for slags mål man hører i et lydopptak fra NRKs sendinger, sa Lomheim.

 

Metoden er langt fra betryggende. Representanter for MMI opplyste under møtet at når deres målere hører normert tale med med en regional språktone, blir dette registrert som dialekt. Dette er ikke i pakt med de retningslinjer som skal følges. Det er all grunn til å rette et kritiske søkelys mot den metoden NRKs språkstatistikk bygger på.

 

Rådsmedlem Stein Gauslaa var også sterkt kritisk til språket i NRK og håpet at institusjonen ville innskjerpe sin normskapende funksjon. Han hovedinnlegg på Kringkastingsrådets møte kan leses i sin helhet annetsteds i denne avis.

 

Ifølge en statistikk som det er grunn til å stille spørsmålstegn ved, er andelen nynorsk i radioen slik: P1 24 %, i P2 17 %, i P3 22,5 %. I fjernsynet er de tilsvarende tall: NRK 1 18,2 %, NRK 2 20,4 %, NRK 3 17,6 % og NRK Super 9,2 %. nrk.no har 17 % nynorsk.

 

NRK hevder seg å arbeide bevisst for å oppfylle kravet om 25 prosent nynorsk, men peker på at det språklige mangfoldet i det norske samfunnet går i en annen retning enn normert bokmål og normert nynorsk, en utvikling institusjonen selv i høy grad har vært medansvarlig for.

NAOB er et spleiselag:

Nettordboken trenger din støtte!

Det Norske Akademis ordbok på nett, naob.no, er blitt en uunnværlig hjelp for mange. Den oppsøkes hvert døgn av 30 000 unike brukere, som til sammen foretar 70-80 000 sideoppslag.

NAOB er en gratis tjeneste. Den ble gitt som gave til det norske folk og tatt i mot av kulturminister Trine Skei Grande i januar 2018.

NAOB er levende og i vekst, i motsetning til ordbøker på trykk. Det føyes stadig til nye ord og betydninger og det gjøres forbedringer, i tett kontakt med publikum som kommer med forslag til redaktørene.

Men det koster. Hvert år må vi søke om penger fra forskjellig hold for å holde det drivende. Vi er takknemlige for at Kulturdepartementet tar omtrent halve regningen, og at resten blir besørget av en rekke private, ideelle stiftelser.

Men NAOB trenger mer for å driftes og utvikles!

Derfor: Er du en fornøyd bruker og vil vise det med en frivillig skjerv, kan vi røpe at vårt vipps-nummer er  629219 og vår bankkonto 1506 30 88258.

Med få tastetrykk får du på nabo.no gratis adgang til en ordbok med et vell av opplysninger. Under oppslagsordet finner du hvilken ordklasse det tilhører, deretter bøyning, uttale og etymologi, samt eksempler på bruk i litteratur og annen tekst gjennom 200 år.  Fra Henrik Wergelands og hans søster Camilla Colletts tid opp til våre dagers forfattere som Vigdis Hjorth og Dag Solstad.

Omorganisering i NAOB

Fra 1. januar 2020 samarbeider ikke Det Norske Akademi lenger med Kunnskapsforlaget om publisering, drift og utvikling av nettstedet naob.no. Ansvaret er overtatt av et nytt selskap, Akademiordboken AS, heleid av Akademiet. Samtidig har NAOBs redaksjon flyttet sammen med Store norske leksikons redaksjon i Oslo sentrum. Dermed er det åpnet for nærmere kontakt og samarbeid mellom to selvstendige institusjoner som har noe viktig til felles: drift av et gratis nettsted for kunnskapsformidling.

Styret i det nye selskapet Akademiordboken AS sammen med de ansatte i NAOBs nye lokaler i Grensen 3, Oslo. Fra venstre styremedlem Nils August Andresen, styreleder Torbjørn Nordgård, daglig leder i NAOB Øystein Eek, styremedlem Nils Heyerdahl, styremedlem og NAOB-leksikograf Hanne Lauvstad, NAOB-leksikografene Helge Gundersen og Carina Nilstun, styremedlem Peter Lauritz Bernhardt. Hovedredaktør for NAOB, Tor Guttu, var ikke til stede da bildet ble tatt.

Søk på nettstedet

Det Norske Akademi for Språk og Litteratur
Rosenborggt. 3, 0356, Oslo. Org.nr. 990065683. Preses - tlf.: 911 04 519.
Kontakt oss på e-post. Klikk her.
Copyright © Det Norske Akademi Webutvikling av Devant Group
  • Forsiden
  • Om Akademiet
    • Historie
    • Virksomhet
    • Statutter
  • Medlemmer
    • Nåværende medlemmer
    • Avdøde medlemmer
    • Minneord
  • Utgivelser
    • Thorleif Dahls Kulturbibliotek
    • Norske klassikere forteller
    • Norske essayister
    • Ordbøker og bøker om språkspørsmål
  • Artikler / Uttalelser
    • Artikler om språk
    • Høringsuttalelser
      • Høringsuttalelse om rettskrivningssaker (2012)
  • Akademiets pris