NRK har ikke redaksjonell frihet når det gjelder språklige retningslinjer, slo Sylfest Lomheim fast på Kringkastingsrådets møte 15. mars 2012. I NRK-vedtektene står det at “begge de offisielle målformene skal benyttes. Minst 25 % av innholdet skal være på nynorsk.” Bestemmelsen har sin bakgrunn i diverse stortingsmeldinger og er stadfestet i den såkalte NRK-plakaten. Institusjonen praktiserer imidlertid idag en høy grad av frihet på dette området. Samtidig er det grunn til å stille spørsmålstegn ved de metoder som brukes for å måle fordelingen av bokmål og nynorsk i NRK.
Bestemmelsene om forholdet mellom bokmål og nynorsk og ble vedtatt i en tid da dialekt var lite brukt av NRKs programledere. Situasjonen er en helt annen idag: dialekter og individuelt blandingsspråk dominerer i eteren. Lomheim, nestleder i Kringkastingsrådet og tidligere språkdirektør, kunne fastslå at standardtale er blitt et mindretallsspråk i NRK. Og føyde til at det er en stor ulykke at NRK ikke er normgivende og veiledende på dette området. Da har vi ingen institusjon i landet som tilbyr et nynorsk standardtalespråk.
Også rådsmedlem Frank Rossavik fant tingenes tilstand problematisk. Selv var han oppvokst i Danmark og måtte lære norsk da han kom til Norge i ung alder. Deretter måtte han lære nynorsk. Og så oppdaget han at de fleste hverken snakket det ene eller det andre, men dialekt, også i sammenhenger der dette ikke er vanlig i resten av verden. Da hans ektemann fra Tsjekkia skulle lære norsk, konstaterte denne ganske frustrert at det jo praktisk talt ikke er noen som snakker annet enn dialekt, også i eteren. Resultatet er at han bruker hverken NRKs radio- eller tv-tilbud: det er så mye språk der som han ikke forstår.
Hva er så det faktiske forholdet mellom bokmål, nynorsk og dialekt i NRKs sendinger i radio og fjernsyn? NRK har endret metode for registrering av målform. Før fylte programskaperne selv målstatistikk for sine programmer. Nå er oppgaven satt ut til et privat markedsanalyse-selskap, Ipsos MMI, som koder målform etter retningslinjer laget av NRK. Man trekker ut et stort, signifikant antall utdrag av sendinger, og firmaets kodere registrerer så målform på lydopptakene. Koderne registrerer de to offisielle målformene og dialekt. I tråd med tidligere praksis blir dialekt fordelt likt mellom bokmål og nynorsk i statistikken.
Nå er jo språkvariantene her i landet ganske vanskelig å holde orden på. Vi har et bokmål som spenner fra en moderat, riksmålsliknende form til en radikal, nynorsk-liknende variant. Vi har et nynorsk med svært mange valgfrie former. Og vi har et stort antall dialekter som etterhvert er blitt oppspedd og utvannet med elementer fra bokmål og nynorsk og dermed oppviser en rekke sosiolektiske og idiolektiske varianter. I en slik situasjon er det sannelig ikke noen sak for amatører å bestemme hva det er for slags mål man hører i et lydopptak fra NRKs sendinger, sa Lomheim.
Metoden er langt fra betryggende. Representanter for MMI opplyste under møtet at når deres målere hører normert tale med med en regional språktone, blir dette registrert som dialekt. Dette er ikke i pakt med de retningslinjer som skal følges. Det er all grunn til å rette et kritiske søkelys mot den metoden NRKs språkstatistikk bygger på.
Rådsmedlem Stein Gauslaa var også sterkt kritisk til språket i NRK og håpet at institusjonen ville innskjerpe sin normskapende funksjon. Han hovedinnlegg på Kringkastingsrådets møte kan leses i sin helhet annetsteds i denne avis.
Ifølge en statistikk som det er grunn til å stille spørsmålstegn ved, er andelen nynorsk i radioen slik: P1 24 %, i P2 17 %, i P3 22,5 %. I fjernsynet er de tilsvarende tall: NRK 1 18,2 %, NRK 2 20,4 %, NRK 3 17,6 % og NRK Super 9,2 %. nrk.no har 17 % nynorsk.
NRK hevder seg å arbeide bevisst for å oppfylle kravet om 25 prosent nynorsk, men peker på at det språklige mangfoldet i det norske samfunnet går i en annen retning enn normert bokmål og normert nynorsk, en utvikling institusjonen selv i høy grad har vært medansvarlig for.