DET NORSKE AKADEMI

  • Forsiden
  • Om Akademiet
    • Historie
    • Virksomhet
    • Statutter
  • Medlemmer
    • Nåværende medlemmer
    • Avdøde medlemmer
    • Minneord
  • Utgivelser
    • Thorleif Dahls Kulturbibliotek
    • Norske klassikere forteller
    • Norske essayister
    • Ordbøker og bøker om språkspørsmål
  • Artikler / Uttalelser
    • Artikler om språk
    • Høringsuttalelser
      • Høringsuttalelse om rettskrivningssaker (2012)
  • Thorleif Dahls pris

Om skrivemåten av stedsnavn (2016)

03/09/2016 Av Redaksjonen

REVISJON AV FORSKRIFT OM SKRIVEMÅTEN AV STADNAMN

Høringsuttalelse fra Riksmålsforbundet og Det Norske Akademi for Språk og Litteratur

 Generelt

Akademiet og Riksmålsforbundet ser revisjonsforslaget som en naturlig følge av lovendringen i 2015 både når det gjelder realitetene og redigeringen. Vi noterer med tilfredshet at det er vunnet gehør for flere synspunkter som Akademiet fremmet allerede i sin høringsuttalelse til NOU 1983:6. Det gjelder: Navnenes praktiske funksjon (adressefunksjon) og dermed behov for entydighet. De praktiske vanskelighetene ved et omfattende og kostbart konsulentapparat. Problemene i forbindelse med formuleringen og begrepet nedervd lokal uttale.

Videre anser vi den generelle oppmykning av regelverket som viktig.

Detaljer

§ 1 Som i tidligere høringsuttalelser vil vi hevde at uttrykket gjeldande rettskrivingsprinsipp er mindre heldig. Det er rettskrivningsreglene som er vedtatt, og som dermed kan sies å gjelde. Prinsippene er ikke vedtatt; de er allmenne regler for hvordan en lyd eller lydkombinasjon vanligvis blir gjengitt i skrift. De kommer især til anvendelse i navn hvor elementene ikke kan henføres til ord i språket.

Vi foreslår at Annet ledd, annet punktum endres til: . . . skrivast i samsvar med rettskrivingsprinsippa. Skrivemåten kan fråvike reglane og prinsippa dersom . . .

Dette innebærer ingen realitetsendring.

§ 7 Vi anbefaler Alternativ 2. Med klageadgangen (§ 9 og 10) og med kravene til saksbehandling (§ 8) må det anses som betryggende at kommunen er vedtaksorgan.

Formuleringen i tredje ledd – best kjent på staden – kan vel føre til kollisjon med hensynet til hva som er mest praktisk, men vi har ikke noe bedre forslag.

Meningene i et kommunestyre kan skifte, og muligens bør det overveies å sette en tidsfrist (i ny § 12) for gjenåpning av saker – for å unngå årvisse og langtrukne gjentagelser. I reglene for skolemålsavstemninger har en minimumsfrist på fem år fungert godt, så vidt vi vet

§ 10 I den synoptiske tabellen (side 31) ser fjerde ledd ut til å ha falt ut: Underinstansen, klageinstansen eller eit anna . . .

Ny § 11 En språklig bemerkning: leiar og leiars (to steder) bør endres til leiaren og leiarens.

Ny § 13 I punkt e) kan det settes punktum etter vanleg og de følgende ordene strykes. Skal de bli stående, må det settes komma etter brukt.

NYTT

Prisvinnerens ordbruk under lupen

17/10/2022 Av Carina Nilstun

Hva viser en dataanalyse av ordforrådet til forfatter Victoria Kielland? I denne gratulasjonstalen til årets vinner av … Les Mer

Thorleif Dahls pris 2022 til forfatteren Victoria Kielland

29/09/2022 Av Redaksjonen

Victoria Kielland utfolder en ekspressiv prosa med betydelig gjennomslagskraft som har vakt berettiget oppsikt i den … Les Mer

Se flere artikler fra "Nytt"

Søk på nettstedet

ARTIKKELARKIV

Det Norske Akademi for Språk og Litteratur
Grensen 3, 0159, Oslo. Org.nr. 990065683. Preses - tlf.: 977 31 700.
Kontakt oss på e-post. Klikk her.
Copyright © Det Norske Akademi Webutvikling av Devant Group
  • Forsiden
  • Om Akademiet
    • Historie
    • Virksomhet
    • Statutter
  • Medlemmer
    • Nåværende medlemmer
    • Avdøde medlemmer
    • Minneord
  • Utgivelser
    • Thorleif Dahls Kulturbibliotek
    • Norske klassikere forteller
    • Norske essayister
    • Ordbøker og bøker om språkspørsmål
  • Artikler / Uttalelser
    • Artikler om språk
    • Høringsuttalelser
      • Høringsuttalelse om rettskrivningssaker (2012)
  • Thorleif Dahls pris