Av Nils Heyerdahl
Leiar i Noregs Mållag, Magne Aasbrenn, har helt rett når han i sin kronikk ”Ei privatisering av språket” (KK 1. februar) konstaterer at vi her til lands har tradisjon for at språknormering er en offentlig oppgave. I mange andre land vi kan sammenligne oss med, er det ikke slik: Normeringen er der ivaretatt av frittstående institusjoner med sterk faglig basis og prestisje. Ser man på resultatene av de to modellene, er det påfallende at f.eks. engelsk, tysk, fransk og svensk er språk som preges av stabilitet og normfasthet. Norsk rettskrivning har derimot, som følge av de siste generasjoners offentlige styring, ført oss ut i et uoversiktlig mylder av valgfrie former, hvoriblant en lang rekke knapt er i bruk, men er innført av språkpolitiske grunner. Samnorskpolitikken er riktignok for lengst skrotet, og helt vanlig brukte ord og former som tidligere var ”forbudt” i offisiell rettskrivning, er gjeninnført. Allikevel ligger det mye språkpolitisk slagg igjen fra den perioden i norske ordbøker. Forsøkene på å tvangstilnærme nynorsk og bokmål og på den veien innføre et stort antall valgfrie former, har ført til usikkerhet og behov for innstramning.
Dette er ikke ukjente tanker på nynorskhold. I skrivende stund utgir Det Norske Samlaget ”Enkel nynorsk ordliste”, og skriver på sin nettside: ”Ordlista har berre med éi form av kvart oppslagsord og er såleis ei normativ ordliste. Val av oppslagsord og ordformer er medvite gjort og inneber at brukaren alltid kan vere sikker på å bruke ord og bøyingsformer som er konsekvente.” Vi trenger klarere normer og regler for de norske skriftspråk, basert på faktisk bruk i norsk litteratur og presse, ikke på urealistiske, språkpolitiske mål.
Kanskje det er slike refleksjoner som er bakgrunnen for det som Magne Aasbrenn reagerer så sterkt imot: at det i utkastet til partiprogram for Høyre står at man vil vurdere om språknormeringen skal flyttes ut av Språkrådet, og at programkomitéens leder Torbjørn Røe Isaksens siden har antydet at oppgaven for bokmålets vedkommende, kanskje kunne flyttes til Det Norske Akademi for Språk og Litteratur.
Dette er en interessant tanke som ikke uten videre bør avskrives med politisk ladede begreper som ”privatisering” og ”udemokratisk”. Det er ikke snakk om å sette språknormering ut på anbud, for å spare penger. Akademiet er hverken fremmed for normering eller for offentlige oppgaver. I år publiseres Det Norske Akademis Store Ordbok (NAOB) som på oppdrag av Kulturdepartementet blir fullført som det store, nasjonale ordboksverket for bokmål/riksmål. Det dreier seg om en digital videreføring og modernisering av standardverket Norsk Riksmålsordbok, og vil dokumentere og beskrive faktisk språkbruk fra Henrik Wergeland til forfattere som Alf Prøysen, Herbjørg Wassmo, Dag Solstad og Vigdis Hjorth.
Verket blir for bokmål hva Norsk Ordbok er for nynorsk og dialekter. Det er realisert med tilstrekkelig offentlig finansiering i kraft av en avtale mellom Universitetet i Oslo og Akademiet, initiert av Kulturdepartementet med sikte på å utvikle et Bokmålets og riksmålets ordboksverk (BRO), med NAOB som kjerne. Da Universitetet i Oslo beklageligvis nedla sin ordboksvirksomhet og språksamlingene ble flyttet til Universitetet i Bergen, ba departementet Akademiet om å utrede hva som burde erstatte BRO-prosjektet. Vi foreslår at denne viktige nasjonale oppgaven videreføres i et samarbeid mellom Det Norske Akademi, Nasjonalbiblioteket (som har digitalisert store deler av norsk litteratur, en enestående kilde til ordboksarbeid, og som råder over Norsk Språkbank), Universitetet i Bergen, UNI Research og Kunnskapsforlaget.
Akademiet er altså, sammen med nevnte forlag, allerede dypt involvert i et nasjonalt ordboksprosjekt, og har for tiden over 20 av landets beste leksikografer i arbeid, flere av dem er kommet fra Norsk Ordbok. Blant Akademiets egne medlemmer har det alltid vært et sterkt innslag av høy språkvitenskapelig og leksikografisk kompetanse. Hvis det som i dag er et forslag til Høyres partiprogram til slutt skulle få gjennomslag, er Det Norske Akademi for Språk og Litteratur både rede og kompetent til å ta seg av oppgaven.
Nils Heyerdahl
preses i Det Norske Akademi
for Språk og Litteratur