DET NORSKE AKADEMI

  • Forsiden
  • Om Akademiet
    • Historie
    • Virksomhet
    • Statutter
  • Medlemmer
    • Nåværende medlemmer
    • Avdøde medlemmer
    • Minneord
  • Utgivelser
    • Thorleif Dahls Kulturbibliotek
    • Norske klassikere forteller
    • Norske essayister
    • Ordbøker og bøker om språkspørsmål
  • Artikler / Uttalelser
    • Artikler om språk
    • Høringsuttalelser
      • Høringsuttalelse om rettskrivningssaker (2012)
  • Akademiets pris
You are here: Home / Stadnamn (2012)

Stadnamn (2012)

 

Høringsuttalelse om forslag til endring i lov om stadnamn

fra Riksmålsforbundet og Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur

 Saken gjelder både gårdsnavn og bruksnavn

Blir departementets forslag til endringer i §§ 6 og 8 vedtatt, vil det bety et skritt i riktig retning, men det vil neppe samsvare helt med Stortingets forståelse av saken. Det kan ikke være tvil om at Komiteen og Stortinget har ønsket lovendring for både gårdsnavn og bruksnavn. Bakgrunnen for hele saken er – som det står i Innstilling S. 124 – “flere uheldige utslag der slektsnavn og gårdsnavn blir atskilt, eller at gårdsnavn forandres slik at det ikke lenger skaper den identitetsfølelsen navnet tradisjonelt har hatt.”

Reaksjonen hos en som får navnet på sin eiendom forandret ved diktat, er naturligvis uavhengig av om det er et gårdsnavn eller et bruksnavn det dreier seg om.

Forslagsstillernes språkbruk og tolkningen av den

Innstilling S. 124 (2008-2009) fra Familie og kulturkomiteen er dessverre ikke konsekvent i ordvalget. I kapittelet Sammendrag skriver komiteen “bruksnavn” i første avsnitt, “navn på egen eiendom” og “gårdsnavn” i annet avsnitt og “gårdsnavn” (to ganger) i tredje avsnitt. – I selve forslaget står det “endring av bruksnavn”. – I kapittelet Komiteens merknader brukes betegnelsen “gårds-/bruksnavn” (fire ganger), “gårdsnavn” (to ganger) og “grunneier” (to ganger).

I oppfølgingen (representanten Thommessens skriftlige spørsmål til kulturministeren, dokument nr. 15:745 (2010-2011)) brukes “bruksnavn” (to ganger) og “gårdsnavn” (to ganger). I svaret bruker kulturministeren “gårds-/bruksnavnet” når hun referer fra S. 124.

I Høringsbrevet av 16.4.2012, hvor det enstemmige stortingsvedtaket refereres (femte avsnitt under punkt 1), bruker departementet betegnelsen “gårds-/bruksnavn”. Etter en kort utredning om gårdsnavn og bruksnavn i punkt 2 skriver departementet innledningsvis i punkt 3 Vurdering: “I dagligtalen går begrepene gårdsnavn og bruksnavn ofte om hverandre. Hensikten med representantforslaget og Stortingets vedtak synes å være å sikre grunneiere en bedre rett til å bestemme skrivemåten av navnet på egen eiendom. Det er med andre ord ønskelig å sikre eierne/festerne en rett til motsette seg endring av daglignavnet, altså bruksnavnet på eiendommen.”

Vi anbefaler at det avklares om departementets forslag er i pakt med Komiteens og Stortingets ønske, før saken fremmes til avstemning.

Departementets endringsforslag

Hvis de to paragrafene skulle få den form departementet foreslår i punkt 5 i høringsbrevet, må preposisjonsbruken reguleres. Slik det når står, er hele tre forskjellige preposisjoner i bruk etter ordet “skrivemåte(n)”: I den uforandrede lovteksten brukes “av”. I endringsforslaget (kursivert tekst under § 8) brukes dels “på”, dels “for”, dels “av”. Vi anser “for” som den heldigste, som den mest nøytrale i forbindelse med “måte”, som er hoveddelen av ordet foran (jf. forbindelser som “fremgangsmåten for …”, “arbeidsmåten for …”). “Av” er mindre heldig, men ordet er tydeligvis gjennomført i loven. Det skaper en såkalt forleddstilknytning (dvs. “av” forbindes logisk med førsteleddet (det underordnede leddet) i ordet foran: “skrive/skriving”), og det regnes vanligvis ikke som god norsk. Et lignende tilfelle som ikke er sjeldent i departementsspråk, er typen “et samarbeidsprosjekt mellom staten og kommunene”; man kan tale om et “samarbeid mellom”, men ikke om “et prosjekt mellom”. Forbindelsen “skrivemåte på” er feil og må unngås.

Det mest praktiske blir vel å gjennomføre “av”, selv om det ikke er helt godt.

Prinsipielle sider ved forandring av navn

Saken berører et par prinsipielle sider ved navneforandringer, som det er grunn til å overveie. Her skal de bare nevnes kort.

  1. I synet på tradisjon består det som regel en klar forskjell mellom grunneiere/folk flest på den ene side og navneforskere/dialektforskere/språkhistorikere/etymologer på den annen. De som utarbeidet NOU 1983:6 og dermed la grunnlaget for stedsnavnloven av 1990, var filologer, for hvem “nedervd lokal uttale” var hovedsaken. Og denne uttalen skulle helst være gammel, for ikke å si eldgammel. Nyere uttale (som også kan være noen generasjoner gammel) og skrifttradisjon spilte mindre rolle.

Det Norske Akademi kommer inn på saken i sin høringsuttalelse til NOU 1983:6, som vi gjerne sender på anmodning. Spørsmålet er stadig aktuelt. I nærværende sak kan skriftlig tradisjon trekkes inn.

Hensynet til et enhetlig navneverk for kongeriket og hensynet til nedarvet lokal uttale lar seg ikke forene; det har vært klart fra første stund. Det blir i høyden tale om å oppnå enhetlighet innenfor en region eller en landsdel, og også der kan det knipe. Spørsmålet i den aktuelle saken er om visse forskjeller kan tåles innenfor et mindre område, og hvor store praktiske problemer de byr på. Antagelig vil de være til å leve med. Vi tror de blir små, sammenlignet med det offisielt godkjente mangfold som hersker i rettskrivningsnormeringen og i etermediespråket.

31. juli 2012

Med hilsen

Trond Vernegg                                                                   Nils Heyerdahl

                             Riksmålsforbundet                                             Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur

 

 

NAOB er et spleiselag:

Nettordboken trenger din støtte!

Det Norske Akademis ordbok på nett, naob.no, er blitt en uunnværlig hjelp for mange. Den oppsøkes hvert døgn av 30 000 unike brukere, som til sammen foretar 70-80 000 sideoppslag.

NAOB er en gratis tjeneste. Den ble gitt som gave til det norske folk og tatt i mot av kulturminister Trine Skei Grande i januar 2018.

NAOB er levende og i vekst, i motsetning til ordbøker på trykk. Det føyes stadig til nye ord og betydninger og det gjøres forbedringer, i tett kontakt med publikum som kommer med forslag til redaktørene.

Men det koster. Hvert år må vi søke om penger fra forskjellig hold for å holde det drivende. Vi er takknemlige for at Kulturdepartementet tar omtrent halve regningen, og at resten blir besørget av en rekke private, ideelle stiftelser.

Men NAOB trenger mer for å driftes og utvikles!

Derfor: Er du en fornøyd bruker og vil vise det med en frivillig skjerv, kan vi røpe at vårt vipps-nummer er  629219 og vår bankkonto 1506 30 88258.

Med få tastetrykk får du på nabo.no gratis adgang til en ordbok med et vell av opplysninger. Under oppslagsordet finner du hvilken ordklasse det tilhører, deretter bøyning, uttale og etymologi, samt eksempler på bruk i litteratur og annen tekst gjennom 200 år.  Fra Henrik Wergelands og hans søster Camilla Colletts tid opp til våre dagers forfattere som Vigdis Hjorth og Dag Solstad.

Omorganisering i NAOB

Fra 1. januar 2020 samarbeider ikke Det Norske Akademi lenger med Kunnskapsforlaget om publisering, drift og utvikling av nettstedet naob.no. Ansvaret er overtatt av et nytt selskap, Akademiordboken AS, heleid av Akademiet. Samtidig har NAOBs redaksjon flyttet sammen med Store norske leksikons redaksjon i Oslo sentrum. Dermed er det åpnet for nærmere kontakt og samarbeid mellom to selvstendige institusjoner som har noe viktig til felles: drift av et gratis nettsted for kunnskapsformidling.

Styret i det nye selskapet Akademiordboken AS sammen med de ansatte i NAOBs nye lokaler i Grensen 3, Oslo. Fra venstre styremedlem Nils August Andresen, styreleder Torbjørn Nordgård, daglig leder i NAOB Øystein Eek, styremedlem Nils Heyerdahl, styremedlem og NAOB-leksikograf Hanne Lauvstad, NAOB-leksikografene Helge Gundersen og Carina Nilstun, styremedlem Peter Lauritz Bernhardt. Hovedredaktør for NAOB, Tor Guttu, var ikke til stede da bildet ble tatt.

Søk på nettstedet

Det Norske Akademi for Språk og Litteratur
Rosenborggt. 3, 0356, Oslo. Org.nr. 990065683. Preses - tlf.: 911 04 519.
Kontakt oss på e-post. Klikk her.
Copyright © Det Norske Akademi Webutvikling av Devant Group
  • Forsiden
  • Om Akademiet
    • Historie
    • Virksomhet
    • Statutter
  • Medlemmer
    • Nåværende medlemmer
    • Avdøde medlemmer
    • Minneord
  • Utgivelser
    • Thorleif Dahls Kulturbibliotek
    • Norske klassikere forteller
    • Norske essayister
    • Ordbøker og bøker om språkspørsmål
  • Artikler / Uttalelser
    • Artikler om språk
    • Høringsuttalelser
      • Høringsuttalelse om rettskrivningssaker (2012)
  • Akademiets pris