Liv Køltzow er en av sin tids betydelige norske forfattere. Hun har sin egen stemme og ikke minst sitt eget skarpe blikk og er i det hele tatt sin egen, akkurat som den lille katten til Piet Hein.
Alle hennes romaner og noveller er sett i kvinneperspektiv, og mange av dem tematiserer maktforholdet mellom mann og kvinne. Ifølge en artikkel i Norsk Biografisk Leksikon er Liv Køltzow «den tydeligste og mest konsekvente representant for de feministiske strømningene i tiden» – og den tiden man da snakker om, er 1970-årene, som var en tid for kamp på mange fronter, ikke minst kvinnefronten. Likevel vil Liv Køltzow ha seg frabedt etiketten «feministisk forfatter». Liv Køltzow kjempet ikke på barrikadene. Hun skriver i et essay om sin «mangel på fanatisk legning», og et annet sted slår hun fast at: «Jeg skriver aldri bare om én ting».
Liv Køltzow er en utpreget litterær forfatter. Hun er en språkbevisst og analytisk forfatter som vet hva hun gjør, og hun gjør ikke det samme hver gang. Hun har sin egen stemme, ja, men stemmeleiet kan skifte og tonen kan moduleres. Hun debuterte med en samling modernistiske noveller i 1970, skrev deretter en sosialrealistisk kortroman som ble oppfattet som særlig feministisk – med tittelen Hvem bestemmer over Bjørg og Unni? – og det er vel også det nærmeste hun har kommet i retning av en tidstypisk tendensroman.
«Det å skrive romaner er aldri ‘bare å fortelle’. Det er ikke så lett som man tror», har Liv Køltzow notert i et essay. Gjennom sitt forfatterskap har hun funnet stadig nye vinkler å fortelle fra, samtidig med at hun har avspeilet sin generasjons livserfaring i romanenes skiftende uttrykk. De modernistiske fortellergrepene fra debutboken videreføres mer dempet i de senere romanene, med titler som Hvem har ditt ansikt?, Verden forsvinner og Det avbrutte bildet. Her rendyrker hun en psykologisk hyperrealisme med mesterlige gjengivelser av sinnets brå stemningsskift i et rollespill uten klare regler.
Også i den fremragende biografien om Den unge Amalie Skram, benytter hun originale romantekniske virkemidler på en nyskapende måte. Det er litterær sakprosa på sitt beste.
Liv Køltzows siste roman, Melding til alle reisende, ble til på tross av en kronisk hemmende nervesykdom, med gode hjelpere og tekniske hjelpemidlers assistanse, men først og fremst takket være en sterk vilje til å gjennomføre prosjektet.
Komiteen for Det norske akademis pris til minne om Thorleif Dahl har bestått av Hilde Sejersted, Per Qvale og Tom Lotherington.
For hennes rike forfatterskap gjennom nærmere femti år med en gjennomført musikalsk anvendelse av det norske riksmålets fulle orkester – ønsker komiteen å hedre Liv Køltzow med Akademiets pris, og Det norske Akademi for språk og litteratur har enstemmig sluttet seg til komiteens innstilling.