DET NORSKE AKADEMI

  • Forsiden
  • Om Akademiet
    • Historie
    • Virksomhet
    • Statutter
  • Medlemmer
    • Nåværende medlemmer
    • Avdøde medlemmer
    • Minneord
  • Utgivelser
    • Thorleif Dahls Kulturbibliotek
    • Norske klassikere forteller
    • Norske essayister
    • Ordbøker og bøker om språkspørsmål
  • Artikler / Uttalelser
    • Artikler om språk
    • Høringsuttalelser
      • Høringsuttalelse om rettskrivningssaker (2012)
  • Akademiets pris
You are here: Home / Helene Uri: Nynorsken er som en kvinne

Helene Uri: Nynorsken er som en kvinne

 

Helene Uri

(Aftenposten 13. juni 2013)

Nynorsk er som en kvinne: bevisst og beskjeden. Bokmål er en mann: ubevisst og brautende. Målformer og kjønn nærmer seg hverandre, men nynorsk og kvinner trenger stadig hjelp, selv om de er listige.

Bokmål er en mann. Tidvis brautende, men mesteparten av tiden tenker han ikke over at han har mest makt; han bare oppfører seg, med den største selvfølgelighet, som om han har det. Nynorsk må være en kvinne. Hun påpeker at hun er like mye verdt, at det er mye som er urettferdig, at bokmål er så dominerende. Bokmål gidder ikke alltid å høre etter når hun setter i gang med å bable og kreve. Men når det gjelder bevilgninger til ordbøker, er nynorsk ingen beskjeden, undertrykket kvinne.

Bevissthet                                                                                                                                                            Om man fødes som kvinne, eller om man blir det, er ikke viktig i denne sammenhengen. En kvinne er seg sitt kjønn mer bevisst enn det en mann er. Menn synes det er en selvfølge at det i debattprogrammer er hele skoger av beslipsede menn. De synes ikke det er rart at to tredjedeler av alle intervjuobjekter i NRK er menn, eller at de fleste hovedroller i filmer og tegneserier er menn eller gutter. Det er normaltilstanden. Det er slik det alltid har vært. Menn er ubevisste og ubeskjedne.

Nynorskbrukere er nesten uten unntak bevisste språkbrukere. De vet at de skriver nynorsk. Det er et resultat av et bevisst valg på et eller annet tidspunkt i deres liv, enten har de konvertert, eller så har de valgt å fortsette med det språket de lærte på skolen, tross alt.

Gode vilkår                                                                                                                                                          Men det er gode vilkår for kvinner og minoritetsspråk i Norge. Det er adskillig verre mange andre steder i verden. Både kvinnebevegelsen og målrørsla har en påpasselig vaktbikkje ved navn Ottar.

1975 var Kvinneåret. 2013 var Språkåret; det var 200 år siden Ivar Aasen ble født. Språkåret het ikke Nynorskåret, men det er i praksis akkurat det det var.

Kvinner og nynorsk trenger hjelp. NRK har som mål at 40 prosent av intervjuobjektene skal være kvinner. Får man det til? Nei. Det skal være 25 prosent nynorsk i NRK. Får man det til? Nei.

Vi prøver velvillig. I kjølvannet av forslaget om reduksjon av sidemålet var det en god del på Facebook som i protest skrev nynorsk en ukes tid. Så ble det bokmål igjen. På 8. mars var kulturdelen av Aftenposten fylt med kvinner. Et par dager etter var det på de tretten første sidene i kulturdelen fotografier av nitten personer. Samtlige var menn.

Vi har et departement som tar seg av blant annet likestilling mellom kjønnene, vi har dessuten et ombud. Mange vil mene at dette er mest for kvinnene. Vi har Språkrådet, og mange vil mene at det er mest for nynorsk: I vedtektene står det at man skal verne om norsk språk, særlig nynorsk.

Nærmere                                                                                                                                                    Kjønnene nærmer seg hverandre. Det er mindre gap mellom kjønnene nå enn da kvinner fikk stemmerett for hundre år siden. Man snakker om en feminisering av samfunnet. Myke verdier, som man regner som typisk kvinnelige, er blitt positivt, og menn kan ta seg av barna sine. Men først og fremst er det kvinnene som gradvis har beveget seg inn på tidligere maskuline domener (utdannelse, ledelse, sport, politikk).

Målformene er mye nærmere hverandre nå enn de var da Det Norske Teatret ble startet for hundre år siden. Vi kan snakke om en viss nynorskifisering av bokmål. Korte, praktiske ord som merknad (i stedet for anmerkning) og ymse brukes i dag også i bokmål. Men først og fremst er det bokmålsord og bokmålsuttrykk som beveger seg inn i nynorsk.

En kvinne har rett til å påpeke at hun på grunn av sitt kjønn blir overkjørt eller ignorert. Da kan ikke menn si så mye, de må tie og nikke og be om unnskyldning (og i stillhet tenke sitt). Og som kvinner har rett til å trekke sexisme-kortet, har nynorskfolket rett til å trekke språklig-minoritetskortet. Da må bokmålsbrukerne nikke forståelsesfullt; det er klart det ikke er så lett å være et lite, misforstått språk.

Når man er kvinne, kan man tillate seg å sparke fra seg, for sparkene går oppover. Det går altså an å si at menn er så enkle i hodet, menn kan ikke multitaske, menn mangler en dimensjon som kvinner har. Da skal man le velvillig, uansett kjønn. Når man er nynorskbruker, går det an å gjøre narr av fisefint bymål. Det går an å si at bokmål egentlig er dansk. Da skal man le velvillig, uansett målform. Dette er underdogens privilegium.

En kvinne kan si «Jeg bare elsker unge, velformede menn» og under rette omstendigheter klype et tilstedeværende eksemplar i baken – da er hun vågal og har humor. Samme oppførsel hadde blitt slått steinhardt ned på hvis en gammel mannsgris hadde sagt og gjort det samme overfor en kvinne. Det regnes heller ikke som særlig smart å påpeke at nynorsk av og til befinner seg på steder der bokmål hadde vært naturlig – i for eksempel en invitasjon til byvandring i Oslo, der det skal handle om Oslos gatenavn.

Jo, det sies også mye om kvinners evne til å parkere, deres irrasjonelle natur. Det sies at nynorsk er et grautmål. Men slike uttalelser regnes ikke som politisk korrekte. Og på samme måte som en kvinne kan bli avspist med at «Tenk at feminister kan være så vakre», møter nynorskfolket nedlatende ros i form av «Nynorsk er så vakkert, og det passer i lyrikk».

Kvinner må svelge uttrykksmåter som «forfattere og kvinnelige forfattere», og nynorsk må svelge «norsk og nynorsk».

Det er mye som tyder på at nynorsk er en kvinne. Men mens kvinneandelen blant norske ledere er deprimerende lav og lønnsforskjellene fremdeles i mannens favør, har nynorsk oppnådd pengebevilgninger de siste årene som gjør bokmål grønn av misunnelse. Kanskje er nynorsk en aggressiv, selvhevdende mann? Eller er det en annen side av det å være kvinne: Å spille på å være et undertrykket offer kan vise seg effektivt. Staten har iallfall finansiert en diger nynorsk ordbok med (beskjedent regnet) 350 millioner, mens det tilsvarende verket for bokmål bare har mottatt 30 millioner. Den nynorske ordboken blir ferdig i 2014, mens bokmålsverket fremdeles er langt unna målet.

Fortsatt godt språkår – og ikke glem bokmålet selv om vi i mange tilfeller oppfører oss brautende og ubeskjedent. Når det gjelder å få penger av staten, er nynorsk langt flinkere. Kall det gjerne kvinnelist.

Poetisk veteran hedres:

Jan Erik Vold fikk prisen!

En veteran i norsk poesi, Norges kanskje mest omtalte, mest publiserte og mest prisbelønte forfatter etter krigen har fått Det Norske Akademis pris til minne om Thorleif Dahl for året 2018. Jan Erik Vold er også en fremragende, skarpsindig og generøs formidler av andre dikteres verk. Som poet og skribent spiller han på et bredt språklig register som inkluderer utpreget osloslang og lånord fra jazzens verden i et moderne riksmål, sa medlem av Akademiets litteraturpriskomité, Per Qvale, i sin tale til prisvinneren. De øvrige medlemmer av komitéen er Hilde Sejersted og Tom Lotherington. Prisutdelingen fant sted 19. november, på Akademiets årsfest, som samlet ca 70 gjester.

Nytt styre i NAOB

Det Norske Akademis ordbok ble lansert i januar. Siden da har denne store nettordboken fått stadig større utbredelse, og utallige positive tilbakemeldinger. Med de enkleste tastetrykk – naob.no– har nå alle gratis tilgang til 225 000 artikler som gir oversiktlige opplysninger om ordenes stavemåte, ordklasse, betydning, og om idiomer og uttrykk, samt etymologi. Dertil måter ordene har vært brukt på i vår litteratur og andre slags tekster. Her er brukt ca 3000 kilder som forsyner ordboken med henimot 420 000 sitater fra litteratur og andre skriftlige kilder, eksempler på hvordan ordene brukes og har vært brukt.

20. november ble et nytt styre for NAOB konstituert. Fra venstre Carina Nilstun, Helene Uri, Torbjørn Nordgård (styreleder), Øystein Eek og Helge Dyvik. I bakgrunnen Per Kroghs portrett av Francis Bull, en av Akademiets grunnleggere.

Søk på nettstedet

Det Norske Akademi for Språk og Litteratur
Rosenborggt. 3, 0356, Oslo. Org.nr. 990065683. Preses - tlf.: 911 04 519.
Kontakt oss på e-post. Klikk her.
Copyright © Det Norske Akademi Webutvikling av Devant Group
  • Forsiden
  • Om Akademiet
    • Historie
    • Virksomhet
    • Statutter
  • Medlemmer
    • Nåværende medlemmer
    • Avdøde medlemmer
    • Minneord
  • Utgivelser
    • Thorleif Dahls Kulturbibliotek
    • Norske klassikere forteller
    • Norske essayister
    • Ordbøker og bøker om språkspørsmål
  • Artikler / Uttalelser
    • Artikler om språk
    • Høringsuttalelser
      • Høringsuttalelse om rettskrivningssaker (2012)
  • Akademiets pris