– Vil vise rikdommen i det norske språk

Ny leder: – Jeg vil gjerne slå et slag for gleden ved språk, sier Bodil Aurstad, nyvalgt preses i Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. Ett av fremstøtene er å nå ut til ungdommen med prosjektet NAOB i skolen.

Akademiets nye leder ble enstemmig valgt på Akademiets årsmøte i februar og avløser Carina Nilstun, som fortsetter som visepreses. Aurstad er cand. philol. og filolog med nordisk hovedfag, fransk mellomfag, statsvitenskap grunnfag samt datalingvistikk. Til daglig arbeider hun som spesialrådgiver i NordForsk (Nordisk ministerråds forskningsfinansierende institusjon), og på hennes innholdsrike CV står tidligere stillinger som nordisk språkkoordinator i Dansk Sprognævn, prosjektleder for Det Norske Akademis ordbok (NAOB) og forlagsredaktør i Kunnskapsforlaget, sendelektor i norsk språk og litteratur ved Gøteborgs universitet og språk- og markedsansvarlig i LingIT.

– Du fremstår som en sann nordist. Er nabospråkforståelse en hjertesak?

– Ja, absolutt. Som treåring fikk jeg mitt første møte med andre nordiske språk i Lund i 1973. Faren min studerte nordisk og hadde hele familien med da han deltok på et sommerkurs på Lunds universitet. Vi campet, og mens han var på kurs, dro vi andre for å bade. I hele oppveksten dro vi hver sommer på bilferie i Sverige og Danmark, så jeg ble tidlig vant til svensk og dansk. Og som voksen har jeg faktisk undervist på det samme nordiske sommerkurset som far i sin tid var på.

– Hva synes du om at mange skandinaver velger engelsk istedenfor sine respektive morsmål når de snakker med hverandre?

– Det er en falsk motsetning mellom det å bruke skandinavisk og det å bruke engelsk. Man kan ty til engelsk for eksempel i arbeidssituasjoner når det er ekstra viktig ikke å bli misforstått, men samtidig snakke skandinavisk i sosiale relasjoner. Vi kommer nærmere hverandre ved å bruke morsmålet.

– Hvilke tips kan du gi for at vi skal forstå og bli forstått skandinaver imellom?

– Det er ofte ikke nødvendig å tilpasse sitt eget språk i særlig grad. Men det hjelper å senke talehastigheten, snakke langsommere. Dernest har dansker og svensker lettere for å forstå et skriftnært norsk talespråk enn dialekter. Så får man spørre seg selv om hva som er viktigst i situasjonen – å bli forstått eller markere sin identitet. Selv kan jeg snakke trøndersk hjemme, men et talt riksmål overfor svensker og dansker. Ellers er jeg tilhenger av alle stimulerende tiltak for å fremme nabospråkforståelse, som for eksempel klasseutvekslinger. Istedenfor å kritisere ungdommer for å bruke engelsk blant skandinaver, bør vi sørge for møter hvor de kan erfare at det ikke er så vanskelig å forstå hverandre. Da vil de også oppdage at norsk faktisk er et internasjonalt språk ­– det kan brukes utenfor landets grenser, sier Aurstad, som snakker om temaet ut fra erfaring.

Ektemannen er dansk, og de danske bonusbarna er fortrolig med både dansk og norsk. Skjønt forståelsen kommer litt an på, forteller hun og tenker tilbake på oppveksten deres. – Ba jeg dem om noe kjedelig, forsto de ikke norsk. Men de forsto meg alltid hvis jeg spurte om de ville ha en is.

NAOB, en gullgruve for skolen

Nettopp de unge står i fokus for Akademiets aktiviteter i år, kan preses Aurstad fortelle.

– Det Norske Akademis ordbok (NAOB) er selve flaggskipet vårt, og vi har fått støtte fra Sparebankstiftelsen DNB til prosjektet NAOB i skolen. Dette er en veiledning for skolen i hvordan NAOB kan brukes som en skattkiste av eksempler på god språkbruk i den mangfoldige samlingen av litterære sitater. For god språkbruk er noe mer enn bare korrekt språkbruk. At noe er riktig skrevet er én ting, at det er velskrevet er en ytterligere kvalitet.

– Det er rett og slett feil at norsk er så mye fattigere enn engelsk.

Denne rikdommen i språket vårt skal NAOB i skolen belyse fra forskjellige vinkler og på en måte som kan vekke språklig glede og kreativitet. Nettopp det veldige omfanget av litterære sitater er NAOBs styrke sammenlignet med Bokmålsordboka og Nynorskordboka, som ikke har sitater, men konstruerte eksempler på bruken av ordene.

–  Har du noen programerklæring som ny preses?

– Jeg vil gjerne slå et slag for gleden ved språk. Det er mye å irritere seg over både når det gjelder språkfeil og språkpolitiske holdninger, men det er viktig også å tenne begeistring for språket vårt. Istedenfor å rette en formanende pekefinger for eksempel mot ungdommer som blander mange engelske ord inn i norsk, kan vi vise hvor rikt det norske språket i virkeligheten er og at det finnes alternativer. Det er rett og slett feil at norsk er så mye fattigere enn engelsk.

NAOBs artikler og litterære sitater er jo en gullgruve, også for nybegynnere i norsk. Her vil de finne nyansene i språket, faste vendinger og idiomer – slikt som gjør en god i språket. For å få til noe i skolen, er det viktig å få med seg lærerne. Og ikke minst lærerstudentene – de har et helt yrkesliv foran seg.

Nytt medlem, ny kompetanse

Året er ennå ungt, og om ikke alt av årets planer er klappet og klart, blir det som vanlig utdeling av Thorleif Dahls pris i høst. Akademiet har nettopp utført sitt bidrag til utgivelsen av Riksmålsordlisten 9. utgave, som nå foreligger som nettutgave på riksmalsforbundet.no. Den er oppdatert og utvidet av redaktørene og akademimedlemmene Tor Guttu og Øystein Eek, godkjent av Det Norske Akademi og utgitt av Riksmålsforbundet. Akademiet vil også avgi en høringsuttalelse om Språkrådets forslag til rettskrivningsendringer i bokmål, blant annet skrivemåtene tako, kava og kampus.

På Akademiets årsmøte ble det innvalgt ett nytt medlem: Iver B. Neumann. Han er statsviter, sosialantropolog og forsker, og arbeider som direktør ved Fridtjof Nansens Institutt.

Foruten Bodil Aurstad og Carina Nilstun består Akademiets presidium ­(styre) av Helene Uri, Øystein Eek og Bjørgulv Vinje Borgundvaag.