Virksomhet

Da Akademiet ble grunnlagt i 1953 og i de etterfølgende tre tiår var normeringen og utviklingen av norsk språk en viktig kulturpolitisk kampsak som engasjerte mange. Meget skjedde fra oppnevnelsen av Norsk Språknemnd i 1951 til Stortingets liberaliseringsvedtak i 1981: Fra en samnorskpolitikk som forbød alment brukte ord og former til gjeninnføring av riksmålsformer i den offisielle rettskrivning. Akademiet var en aktiv deltaker i den språkpolitiske debatt i hele denne perioden. Det ble avgitt en rekke uttalelser om aktuelle språkspørsmål og det ble utgitt skrifter og bøker. Akademiet normerte riksmålet ved å godkjenne ordlister og ordbøker, og mange av medlemmene deltok i den offentlige debatt om disse spørsmål.

Fra Akademiets møte 16/3-2015: Dagfinn Føllesdal, Lars Roar Langslet, Knut Ødegård, Ole Michael Selberg, Karin Gundersen, Vigdis Ystad, Per Egil Hegge, Stig Michaelsen (referent), Tor Guttu.

Nå er samnorskpolitikken forlengst oppgitt og Akademiets virksomhet justert i pakt med dette. Men fremdeles er det behov for å hevde og røkte en språknorm som bygger på tradisjon og faktisk bruk. Resultatet av flere generasjoner med statlig språkdirigering og stadige rettskrivningsendringer er ikke et samnorsk, men et bokmål (og et nynorsk) som åpner for en nærmest ubegrenset valgfrihet. I offisiell rettskrivning kan enkelte sammensatte ord skrives på seks forskjellige måter. I denne normforvirringen, som reflekteres i Tanums Ordbok, er det behov for en klar, enkel og stabil norm, med så få varianter som mulig. Det Norske Akademi normerer og godkjenner Riksmålsordlisten, en hendig og praktisk håndbok som Riksmålsforbundet har utgitt siden 1952, til stor hjelp for mange. 8. utgave kom i 2015 både i bokform og som nettutgave.

En hovedoppgave for Akademiet er å drifte og videreutvikle NAOB, Det Norske Akademis ordbok: et deskriptivt, nasjonalt ordboksverk for riksmål/bokmål. På nynorsk/dialekt-siden er nå Norsk Ordbok fullført etter 85 års arbeide. Denne dokumenterer alle slags ord og former i nynorsk og de norske dialekter. Det tilsvarende, men samtidig noe forskjellige ordboksverk for det norske flertallsspråk, er NAOB. Her dokumenteres ord og former i norsk skriftspråk fra Wergelands tid frem til i dag. NAOB er en videreføring av Norsk Riksmålsordbok, som begynte å utkomme i 1937 og ble fullført i 1957. I 1995 kom to tilleggsbind.

Akademiet overtok eierskapet og rettighetene til dette standardverket i 1981, da den tidligere eier, Riksmålsvernet, fusjonerte med Akademiet. Fra 1999 har Akademiet samarbeidet med Kunnskapsforlaget om å utvikle en ny, modernisert, digital utgave av Norsk Riksmålsordbok, som i 2005 byttet navn til Det Norsk Akademis Store Ordbok og i 2017 til Det Norske Akademis ordbok. Fra 2020 er samarbeidet med Kunnskapsforlaget avviklet, og ansvaret for driften av NAOB er overtatt av et nystiftet aksjeselskap, Akademiordboken AS, heleid av Akademiet. Samtidig er det innledet samarbeid med Store norske leksikon (SNL). NAOB og SNL er nå samlokalisert i Oslo sentrum.

Det har gjennom årene vært vanskelig å få fullfinansiert NAOB. Det ble i utgangspunktet betalt av private sponsorer, etterhvert også av staten ved Kulturdepartementet. Akademiet har nedlagt meget arbeid i å få økt støtten til dette nasjonale ordbokverket, og for budsjettåret 2015 gikk bevilgningen gledelig opp til det tredobbelte, med det resultat at til sammen 19 leksikografer kunne ferdigstille NAOB.

Akademiet er basis for det de fleste andre kulturnasjoner har: et dokumenterende ordboksverk. I dette tilfellet for det nasjonale flertallsspråket bokmål/riksmål, slik det har vært skrevet og skrives av våre fremste språkbrukere fra attenhundretallet frem til idag. Et verk som ikke først og fremst henvender seg til lingvister og språkforskere, men til det alminnelige publikum. Et verk som på sin måte og på sine premisser svarer til Sveriges Svenska Akademiens ordbok, Danmarks Ordbog over det danske Sprog, Storbritannias The Oxford English Dictionary, Tysklands Deutsches Wörterbuch, Frankrikes Dictionnaire de l’Académie française. Alle utgitt av frittstående kulturinstitusjoner.

Akademiet holder årlig 6 møter: fire ordinære medlemsmøter, ett offentlig møte og en årsfest med gjester. På det offentlige møtet utdeler Akademiet i samarbeid med Thorleif Dahls Kulturbibliotek en litteraturpris: Thorleif Dahls pris. Medlemsmøtene, som for tiden holdes i Litteraturhuset i Oslo, følger et bestemt mønster: Den første timen er viet behandling og drøfting av språksaker, herunder normeringsspørsmål. Deretter er en time satt av til et foredrag med etterfølgende samtale. Foredragsholderen kan være et akademimedlem, men kommer som oftest utenfra. Deretter følger en middag.

Faglig ansvarlig for arbeidet med normering for ordlister og ordbøker er Ordboks- og normeringskomiteen, som for tiden består av Tor Guttu, Carina Nilstun, Hanne Lauvstad, Øystein Eek, Helge Dyvik og Vibeke Roggen.

En egen jury, bestående av tre medlemmer utpekt av Akademiet og to medlemmer utpekt av Thorleif Dahls Kulturbibliotek, peker ut vinnerne av Thorleif Dahls pris. Akademiets medlemmer er for tiden Tom Lotherington, Christine Amadou og Kristin Aavitsland.

Akademiets styre, presidiet, møtes normalt 6 ganger i året, ivaretar Akademiets interesser og forbereder møtene.