Minneord over Tom Lotherington holdt av Per Qvale på møte 14. september 2026
Tom Lotherington, født i 1950, gikk ut av tiden 21. august 2026, 76 år gammel. Han etterlater seg et ry som mangfoldig litterat og et kjært minne som venn og kollega, med sitt milde, sindige vesen og sin generøse natur.
Etter 19 år i Frankrike, bosatt i Cotignac i Provence,vendte han i 1994 hjem til et aktivt kulturliv i Norge, med en imponerende litterær produksjon og adskillige tillitsverv. I perioden 2001–2005 var han daglig leder for Norsk Forfattersentrum. Han nøt stor anseelse i Kunstnerforeningen, i Forfatterforeningen og ikke minst i Norsk Oversetterforening. Han ble innvotert i Det Norske Akademi for Språk og Litteratur i 2016. Ja, mange her var i bisettelsen i Gamle Aker kirke.
Hans bibliografi omfatter seks diktsamlinger, tre biografier og fem romaner. I 1985 hadde han en oppsiktsvekkende vital – vi kan også si vitalistisk – romandebut med Den tredje tjeneren. (Det er ikke få allusjoner til bøkenes bok hos den noksom bibelkyndige Lotherington.)
Siden fulgte flere velopplagte romaner, som Kjødets gjerninger (1989), Delt løsning (2009), samt Et dikt om Elise (2014), som omhandler fruen til Nedre Blindern gård, den av Wergeland besugne Elise Wolff, hun som så skandaløst giftet seg med den unge gårdsbestyreren sin. Ja, virkelig pikant romanstoff, der biografen og vitalisten i Tom Lotherington har funnet sammen i en riktig vellykket modus vivendi.
I 2018 kom hans siste roman, Som en sky på himmelen, en sprelsk humoreske. Men hans litterære debut var allerede i 1972 med diktsamlingen Hverdagsfantasier, fulgt av Det kan ikke fortsette slik i 1975, Tilstander (1978), og Vanegalleriet (1987). Hans siste bok i lyrikkgenren ble Gamleveien hjem. Dikt og tekster (2020), med innslag av personlig biografi. Hans to litterære biografier, om hhv Herman Wildenvey (1993) og Harald Sverdrup (1998) ruver i forfatterskapet.
I Norsk Oversetterleksikon skrev han dessuten et snes artikler i genren. Tom Lotherington har mottatt en rekke priser, for såvel romaner som biografier og oversettelser: Hartvig Kirans Minnepris (1987), Mads Wiel Nygaards legat (1995), Bastianprisen for fremragende oversettelse (2009). Herman Wildenveys poesipris (2010), Det skjønnlitterær oversetterfonds pris i 2016.
Han har gjort seg særlig bemerket som oversetter fra fransk. Hans oeuvre teller et hundretalls titler, innen både poesi og prosa, med den Bastianpris-belønnede De velvillige av Jonathan Littell som et av mange høydepunkter. Tom Lotherington ga også norsk stemme til andre betydelige franske forfattere som Michel Houellebecq, Céline, nobelprisvinnerne Camus, Le Clézio og Modiano, og senest det feministiske ikonet Colette.
Som oversetter behersket Tom både det nøkternt konsise, det sprelsk eksperimentelle og det overdådig barokke. Han utmerket seg med en sikker stilteft og eleganse både i språkføringen og sin fremtoning forøvrig. Han var en førsteklasses sjåfør, men kunne skremme vannet av passasjerene når han rattet en bil på franske landeveier.
Også som forfatter og oversetter mosjonerte han stor lekelyst, men først og fremst var han en grundig og arbeidsom fagmann, med et godt grep om sin kreative og velformulerende penn. Tom Lotheringtons bortgang er et stort tap for hele feltet, men han etterlater seg et rikt og mangslungent livsverk. Tapet er størst for hans kjære Anne Cathrine Wollebæk, også en meget solid oversetter, og partner gjennom 20 år.