– Autentiske språkeksempler er verdifulle fordi de er menneskeskapte og ikke generert av kunstig intelligens, sier Hanne Lauvstad, leksikograf og hovedredaktør for NAOB.
– Skjønnlitteraturen er rik på variasjon, for eksempel i form av nydannede ord og uttrykksmåter, ny bruk av ord og faste uttrykk og illustrerende og original bruk av ordforrådet i interessante kontekster, sier hovedredaktør Hanne Lauvstad i NAOB. (Foto: Tomaris Senet)
Det Norske Akademis ordbok ble publisert i desember 2017, og er en gratis, løpende oppdatert digital ordbok for norsk bokmål og riksmål. De mer enn 200 000 artiklene viser oppslagsordenes stavemåte, ordklasse, betydning og etymologi, og gir også eksempler på idiomer og uttrykk ordene inngår i.
– NAOB dokumenterer norsk bokmål og riksmål fra begynnelsen av 1800-tallet til i dag. Ordboken gir dermed et unikt innblikk i utviklingen av ordforrådet og i variasjonen i betydninger av ord og bruken av faste uttrykk gjennom over to århundrer, sier Hanne Lauvstad, leksikograf og hovedredaktør for NAOB.
Ordboken speiler språkutviklingen
Språket som vises i NAOB gjenspeiler både utviklingen av skriftspråksnormene og forskjellig dialektale, foreldede og arkaiserende ord og staveformer.
NAOB blir kontinuerlig oppdatert, slik at også helt ny skjønnlitteratur og sakprosa blir dokumentert. I tillegg til å slå opp ord og uttrykk i ordboken, kan man også fritekstsøke i materialet, for eksempel kan man ved søk på forfatternavn i anførselstegn finne et stort antall ord med sitateksempler fra én bestemt forfatter. Man kan også søke på forskjellige fag- eller stilmarkører og på andre opplysninger i ordbokartiklene.
I fjor publiserte redaksjonen 2394 helt nye ordartikler, 396 nye betydninger og 134 nye faste uttrykk. Hvordan kommer nye ord og betydninger inn i ordboken?
– Dels henter redaksjonen målrettet ordforråd fra nyere skjønnlitteratur og sakprosa gjennom digitale «nøkkelordslister», som lages ved at pdf-filer av tekstene sammenlignes maskinelt med et stort bokmålskorpus, det vil si en stor digital tekstsamling av bokmålstekster. Slik kan man finne de ordene som særpreger den enkelte tekst.
Disse listene bearbeides deretter av leksikografene i NAOB, som redigerer inn nye ord, betydninger og uttrykk i ordboken og legger til sitateksempler i eksisterende ordbokartikler, forteller Lauvstad. I tillegg henter NAOB-leksikografene eksempler fra litteratur de leser, samt gjennom målrettede søk i digitale tekstsamlinger. NAOB-redaksjonen mottar også daglig forslag til nytt stoff i e-posthenvendelser.
En skjønnlitterær sitatskatt
Lauvstad sier det er viktig å inkludere autentiske sitater fra norsk skjønnlitteratur i NAOB fordi skjønnlitteraturen er rik på variasjon, for eksempel i form av nydannede ord og uttrykksmåter, ny bruk av ord og faste uttrykk og illustrerende og original bruk av ordforrådet i interessante kontekster.
– Dette er berikende, både for ordboken og for ordbokbrukerne. Autentiske språkeksempler er ikke minst verdifulle fordi de nettopp er menneskeskapte og ikke generert av kunstig intelligens.
Dessuten skal NAOB være en ressurs for å forklare ord og uttrykk som leserne av skjønnlitteratur, ikke minst den eldre skjønnlitteraturen, møter og trenger forklaring på.
Lauvstad trekker fram at norske forfattere kan hente inspirasjon i NAOB ved å se på hvordan ord og uttrykk er blitt brukt av andre forfattere, samt finne mer sjeldne ord og betydninger som de selv kan gjøre bruk av ved behov.
– Siden NAOB inneholder en rekke bruksmarkører, får man dessuten veiledning i forskjellige måter å bruke ord og betydninger på, for eksempel for å gi teksten et bestemt stilpreg, sier hun.
Inntekten fra staten, ved Kultur- og likestillingsdepartementet, er ikke tilstrekkelig for å vedlikeholde og utvikle en dokumentasjonsordbok med over 200 000 oppslagsord. Derfor er NAOB også avhengig av bidrag fra private stiftelser for å kunne gjennomføre større, målrettede utviklingsprosjekter.
– Disse gjør det mulig for oss å opprettholde en stab på fire leksikografer.
Utvider og oppdaterer innholdet
Lauvstad opplyser at bidragene fra de private stiftelsene enten er rettet mot en generell utvikling av ordboken eller øremerket bestemte delprosjekter som NAOB-redaksjonen gjennomfører.
– Slike delprosjekter er nyttige og inspirerende å arbeide med for oss leksikografer. Flere språklige domener (emneområder) er dårlig dekket i ordboken fra før. For andre domener gjør endringer i faget eller i samfunnet for øvrig det nødvendig for oss å gjennomgå eksisterende ordforråd og ordforklaringer (definisjoner) og supplere ordbokartiklene med sitateksempler.
I år arbeider NAOB-redaksjonen med et større delprosjekt som gjelder tilpasning av NAOB for unge, finansiert av Sparebankstiftelsen, et delprosjekt som gjelder utvikling av NAOBs ordtilfang for domenet kunst, arkitektur og kunsthåndverk, finansiert av Eckbos legat, og et delprosjekt som gjelder ord knyttet til natur, økosystem og miljøvern, finansiert av Bergesenstiftelsen.
– Gaver fra ordbokbrukerne er et hyggelig tilskudd, men ingen forutsetning for NAOB-arbeidet, sier Lauvstad.
Hvordan ser fremtiden ut for NAOB?
– Vi har et håp om å kunne fortsette med å utvikle NAOB gjennom nye delprosjekter og å opprettholde den nåværende bemanningen. Dessuten vil vi naturligvis holde ordboken à jour når det gjelder å dokumentere språket i moderne litteratur. Videre er det viktig for oss at NAOB er en god ressurs for både forfattere og lesere, og at ordboken stadig blir bedre kjent og mer benyttet.
Les mer om NAOB her. Artikkelen ble opprinnelig publisert på forfatterforeningen.no.