Lars Roar Langslets minnetale over Helene Cecilie Vogt på Akademiets møte 31/1-2011
Vårt medlem Helene Cecilie Vogt døde 20. januar, nær 94 år gammel, og ble bisatt i dag. Hun var et engasjert skolemenneske – avholdt lektor og kyndig talskvinne for det umåtelig viktige virkefelt som skolen alltid vil være, ikke minst for oss som arbeider med språkrøkt og språknormering, Tidlig ble hun ivrig tilhenger av riksmålssaken, enda hun hadde tette familiebånd til Fjaler i Sunnfjord, der hennes morfar var prest, og som pasjonert friluftsmenneske følte hun dyp kjærlighet til natur og kultur også i det vestnorske. Hennes riksmålsengasjement ble sikkert styrket av at hun var gift med Per Vogt i Farmand og nabo av I.B. Hjort på Bestum. Men først og sist var det uttrykk for hennes egne sterke interesser for språk og kultur, og hennes ansvarsfølelse for at vår dyreste arv skulle holdes i hevd.
I 1963 var hun medutgiver av et vektig skrift mot sidemålsstilen til examen artium, sammen med bl.a. Johs. Elgvin og Ivar Tryti. Den sterke argumentasjonen de førte, fikk virkninger også i Vogtkomiteens drøftelser, og satte ny kraft i en prosess som ennå ikke er fullført. I 1959 ble hun innvalgt i Riksmålsvernet, og da det ble fusjonert med Akademiet i 1980, kom hun til oss i den puljen av nye medlemmer som fulgte med fusjonen.
Helene Cecilie Vogt var et elskelig og interessert, men beskjedent menneske, så det var sjelden hun tok ordet i Akademiet, men hun var høyt aktet av alle her, og hun møtte trofast frem så lenge helsen holdt.