DET NORSKE AKADEMI

  • Forsiden
  • Om Akademiet
    • Historie
    • Virksomhet
    • Statutter
  • Medlemmer
    • Nåværende medlemmer
    • Avdøde medlemmer
    • Minneord
  • Utgivelser
    • Thorleif Dahls Kulturbibliotek
    • Norske klassikere forteller
    • Norske essayister
    • Ordbøker og bøker om språkspørsmål
  • Artikler / Uttalelser
    • Artikler om språk
    • Høringsuttalelser
      • Høringsuttalelse om rettskrivningssaker (2012)
  • Akademiets pris
You are here: Home / Høringsuttalelser / Om skrivemåten av stedsnavn (2016)

Om skrivemåten av stedsnavn (2016)

REVISJON AV FORSKRIFT OM SKRIVEMÅTEN AV STADNAMN

Høringsuttalelse fra Riksmålsforbundet og Det Norske Akademi for Språk og Litteratur

 Generelt

Akademiet og Riksmålsforbundet ser revisjonsforslaget som en naturlig følge av lovendringen i 2015 både når det gjelder realitetene og redigeringen. Vi noterer med tilfredshet at det er vunnet gehør for flere synspunkter som Akademiet fremmet allerede i sin høringsuttalelse til NOU 1983:6. Det gjelder: Navnenes praktiske funksjon (adressefunksjon) og dermed behov for entydighet. De praktiske vanskelighetene ved et omfattende og kostbart konsulentapparat. Problemene i forbindelse med formuleringen og begrepet nedervd lokal uttale.

Videre anser vi den generelle oppmykning av regelverket som viktig.

Detaljer

§ 1 Som i tidligere høringsuttalelser vil vi hevde at uttrykket gjeldande rettskrivingsprinsipp er mindre heldig. Det er rettskrivningsreglene som er vedtatt, og som dermed kan sies å gjelde. Prinsippene er ikke vedtatt; de er allmenne regler for hvordan en lyd eller lydkombinasjon vanligvis blir gjengitt i skrift. De kommer især til anvendelse i navn hvor elementene ikke kan henføres til ord i språket.

Vi foreslår at Annet ledd, annet punktum endres til: . . . skrivast i samsvar med rettskrivingsprinsippa. Skrivemåten kan fråvike reglane og prinsippa dersom . . .

Dette innebærer ingen realitetsendring.

§ 7 Vi anbefaler Alternativ 2. Med klageadgangen (§ 9 og 10) og med kravene til saksbehandling (§ 8) må det anses som betryggende at kommunen er vedtaksorgan.

Formuleringen i tredje ledd – best kjent på staden – kan vel føre til kollisjon med hensynet til hva som er mest praktisk, men vi har ikke noe bedre forslag.

Meningene i et kommunestyre kan skifte, og muligens bør det overveies å sette en tidsfrist (i ny § 12) for gjenåpning av saker – for å unngå årvisse og langtrukne gjentagelser. I reglene for skolemålsavstemninger har en minimumsfrist på fem år fungert godt, så vidt vi vet

§ 10 I den synoptiske tabellen (side 31) ser fjerde ledd ut til å ha falt ut: Underinstansen, klageinstansen eller eit anna . . .

Ny § 11 En språklig bemerkning: leiar og leiars (to steder) bør endres til leiaren og leiarens.

Ny § 13 I punkt e) kan det settes punktum etter vanleg og de følgende ordene strykes. Skal de bli stående, må det settes komma etter brukt.

NAOB er et spleiselag:

Nettordboken trenger din støtte!

Det Norske Akademis ordbok på nett, naob.no, er blitt en uunnværlig hjelp for mange. Den oppsøkes hvert døgn av 30 000 unike brukere, som til sammen foretar 70-80 000 sideoppslag.

NAOB er en gratis tjeneste. Den ble gitt som gave til det norske folk og tatt i mot av kulturminister Trine Skei Grande i januar 2018.

NAOB er levende og i vekst, i motsetning til ordbøker på trykk. Det føyes stadig til nye ord og betydninger og det gjøres forbedringer, i tett kontakt med publikum som kommer med forslag til redaktørene.

Men det koster. Hvert år må vi søke om penger fra forskjellig hold for å holde det drivende. Vi er takknemlige for at Kulturdepartementet tar omtrent halve regningen, og at resten blir besørget av en rekke private, ideelle stiftelser.

Men NAOB trenger mer for å driftes og utvikles!

Derfor: Er du en fornøyd bruker og vil vise det med en frivillig skjerv, kan vi røpe at vårt vipps-nummer er  629219 og vår bankkonto 1506 30 88258.

Med få tastetrykk får du på nabo.no gratis adgang til en ordbok med et vell av opplysninger. Under oppslagsordet finner du hvilken ordklasse det tilhører, deretter bøyning, uttale og etymologi, samt eksempler på bruk i litteratur og annen tekst gjennom 200 år.  Fra Henrik Wergelands og hans søster Camilla Colletts tid opp til våre dagers forfattere som Vigdis Hjorth og Dag Solstad.

Omorganisering i NAOB

Fra 1. januar 2020 samarbeider ikke Det Norske Akademi lenger med Kunnskapsforlaget om publisering, drift og utvikling av nettstedet naob.no. Ansvaret er overtatt av et nytt selskap, Akademiordboken AS, heleid av Akademiet. Samtidig har NAOBs redaksjon flyttet sammen med Store norske leksikons redaksjon i Oslo sentrum. Dermed er det åpnet for nærmere kontakt og samarbeid mellom to selvstendige institusjoner som har noe viktig til felles: drift av et gratis nettsted for kunnskapsformidling.

Styret i det nye selskapet Akademiordboken AS sammen med de ansatte i NAOBs nye lokaler i Grensen 3, Oslo. Fra venstre styremedlem Nils August Andresen, styreleder Torbjørn Nordgård, daglig leder i NAOB Øystein Eek, styremedlem Nils Heyerdahl, styremedlem og NAOB-leksikograf Hanne Lauvstad, NAOB-leksikografene Helge Gundersen og Carina Nilstun, styremedlem Peter Lauritz Bernhardt. Hovedredaktør for NAOB, Tor Guttu, var ikke til stede da bildet ble tatt.

Søk på nettstedet

Det Norske Akademi for Språk og Litteratur
Rosenborggt. 3, 0356, Oslo. Org.nr. 990065683. Preses - tlf.: 911 04 519.
Kontakt oss på e-post. Klikk her.
Copyright © Det Norske Akademi Webutvikling av Devant Group
  • Forsiden
  • Om Akademiet
    • Historie
    • Virksomhet
    • Statutter
  • Medlemmer
    • Nåværende medlemmer
    • Avdøde medlemmer
    • Minneord
  • Utgivelser
    • Thorleif Dahls Kulturbibliotek
    • Norske klassikere forteller
    • Norske essayister
    • Ordbøker og bøker om språkspørsmål
  • Artikler / Uttalelser
    • Artikler om språk
    • Høringsuttalelser
      • Høringsuttalelse om rettskrivningssaker (2012)
  • Akademiets pris