Minnetale holdt av Hilde Sejersted på møte 12. februar, 2024
Da Akademiets medlem Sissel Lange-Nielsen døde 28 sept. 2023, hadde hun bak seg et langt og virksomt liv. Selv tenkte hun seg muligheten av at hun hadde gjennomlevet mange liv. Hennes innlevelsesevne i forgangne tider og mennesker var så kraftfull at hun kan ha fått sine lesere til å tro det samme.
Hun ble født i Kristiansund den 27. januar, 1931. Hennes far, Emil Rode Herlofson, døde i 1934, og moren, Wilhelmine Louise Collett Aabel, flyttet med sine to døtre til Trondhjem noen år senere. Der tok hun artium i 1949. Hun tilegnet sin siste roman, «Vår frue av Kazans hjerte» (2004), lektor Oskar Mendelsohn, «som lærte meg å skrive norsk».
Denne lærdommen utnyttet hun til fulle. Ved siden av sitt eget omfattende forfatterskap gjorde hun en innsats i en lang rekke organisasjoner til språkets og litteraturens fremme. Hun ble journalist og litteraturanmelder, redaktør av riksmålsbevegelsens organ «Ordet», medredaktør i Den norske bokklubben, aktiv i Den norske forfatterforening, i PEN-klubbens internasjonale arbeide, i komitéene for nordisk oversettelses-støtte og Nordisk Råds litteraturpris. Naturlig nok ble hun et høyst kvalifisert medlem av Akademiet fra 1984. Hennes vennlige vesen, som var paret med stor gjennomføringsevne, gjorde henne ettertraktet i mange sammenhenger. Hun var med på å starte Barnekunstmuséet og arbeidet med SOS barnebyer– for bare å nevne noe.
Hun begynte sin karriere som elev og skuespiller ved Trøndelag teater. «Scenekunsten er en besettelse, nettopp fordi den til forveksling kan ligne livet», skriver hun i sin selvbiografi. Den har tittelen «Et forfatterliv» (2006), og viser hvordan hennes liv skulle bli preget av forfatterskapet. Det omfatter 24 bokutgivelser, i tillegg til mange mindre arbeider.
Debutboken var en roman, «Såmannen» (1959). Da var hun gift og småbarnsmor, og klarte kombinasjonen, med forståelsesfull assistanse av sin livslange ektefelle Trygve Lange-Nielsen. Historieinteressen førte henne inn på ulike områder: kvinnehistorie i «Fra kosteskaft til konebil» (1970) og så en rekke romaner fra europeisk fortid, fra antikken til 1900-tallet. Firebindsverket om Medici-familien er blant de mest kjente. Hun oppsøker kilder og steder der begivenhetene foregår – det er lærerikt å lese Sissel Lange-Nielsen.
Et høydepunkt er «Havet, jorden og fugleskriket – Historien om Aker gård» (1998) – unik i sin genre. Trilogien om hennes tippoldefar Hans Henrik Rode karakteriseres slik av Finn Jor: «Det fargerike stoffet og forfatterens evne til å trenge inn i fjerne tiders personligheter burde ha gitt verket en sentralplass i samtidslitteraturen.» Det samme kan sies om hennes forfatterskap som helhet. Det Norske Akademi gleder seg over å ha hatt henne som medlem, i undrende beundring over hva hun fikk utrettet.